Lysende gul høst

Høsten er min favorittårstid

Vår i løvskogen

Skogen begynner så smått å grønnes.

Små blader titter forsiktig frem nesten overalt!

Det er så godt å legge merke til vårtegnene, så sårt etterlengtet midt i alt det brungrå mot slutten av nok en vinter.

Så inspirerende og oppløftende å se de små bobler av energi som snart popper ut i all sin prakt!

Publisert
Kategorisert som Vår

Bilder uten ord

For mange ganger har jeg stoppet meg selv i å legge ut bilder her, fordi jeg manglet ord. Jeg er nødt til å skrive noe til, har jeg tenkt, og så har det endt opp med ingenting. Nå ligger bildene der, en ensom horde på en hvit og blank harddisk. Der ligger de til ingen nytte, uten mening, uten hensikt. Og energien bak bildene har fordampet ut i ingenting. Så bortkastet.

Hallo! roper en stemme i øret. Det er faktisk du som bestemmer her inne. Haha, tenk å legge slike merkelig begrensninger på sitt eget skaperverk, for å bruke det ordet. Det skal det bli slutt på nå. Nå skal bildene få komme ut, og du og alle som vil kan se på dem og la dem snakke sitt eget språk. Og hvem vet, kanskje kommer det noen ord igjen, når jeg slipper stengselet fri. Det ordløse er kanskje det mest kraftfulle. Så står du fri til å ta inn og kjenne hva bildene formidler til akkurat deg! Det vil bli nye bilder, og gamle, som ligger og venter på harddisken.

I dag vil jeg starte det nye, med de ordløse bilder. Katten Mira er helt enig!

Hun mener faktisk at det kan åpne en ny dør… eller vindu! 🙂

Og du, kjære deg som er innom her og titter, du er selvfølgelig hjertelig velkommen til å stille spørsmål eller legge igjen kommentarer 🙂

Publisert
Kategorisert som Vinter

Lyset på stien

Hvem lager lyset, som skinner på din sti,

som får bladene til å lyse og gjøre brystet varmt,

som fyller deg med gledesfylte bobler,

over det som er, og i spenning,

over hva som ligger rundt neste sving.


Bildene er tatt med mobilen denne gangen.

Publisert
Kategorisert som Sommer

Vårlig fryd!

Vår, vår, elskelige vår! Hvilken fryd og glede bringer ikke de skjønne vårblomster og alle knopper som plutselig skyter ut nye blader! Først hestehoven som stråler som små soler lenge før noe annet har kommet fram fra vinterdvalen.

Blir du ikke glad over å se den første hestehoven? Endelig vår, sier den! Endelig lysere tider! Er de ikke vakre de skjønne gule små, vidåpne mot en fortsatt blek vårsol. Det er lenge siden den første hestehoven dukket opp nå, og inntil nylig har det bare blitt flere og flere.

Nå har hvitveisen stått i blomst en god stund, bjørka har små grønne blader, et hav av ulike knopper skyter ut, ulike arter til ulike tider.

Alt kan ikke komme på en gang, det blir for mye å håndtere! Og våren ville vært over på et blunk. Nei, alt må skje til sin tid, til den tid som er rett for den enkelte. Alt nytt må komme trinnvis, litt og litt, sånn at vi rekker henge med. Sånn at vi rekker å nyte den første hestehoven før neste vårunder setter inn.

Selv om det går sakte, bit for bit, så går det likevel fort, sett i det store bildet. Det er så mye som er nytt, så mange ulike slag som bryter frem etter den stille, kjølige tiden. Det må være umulig å få meg seg alt sammen. Likevel skjer endringene, selv om du ikke ser alt sammen. Da er det nok å nyte det som dukker opp i din vei, og ha tillit til at du vil få dine egne vårunder, og akkurat de du trenger denne gangen.

Våren har kommet lengre her nå enn hva disse bildene viser, og jeg er spesielt glad i hvitveis, den vidunderlige hvitveisen. Og trærne som springer ut! Hva er ditt vårunder i år?

Publisert
Kategorisert som Vår