Skogbunn

 

Hvem bor der langt nede på skogbunnen, tro? Hvem vandrer under søte små bregneblader og regnvåt gjøkesyre?

 

Skogssti etter regn Sætre juli 2016-25-10

 

Skogssti etter regn Sætre juli 2016-24-9

 

Skogssti etter regn Sætre juli 2016-26-11

Hvem pusler rund bittesmå sopp av ulikt slag? Hvem søker ly under små hatter når digre regndråper hamrer ned fra sorte tordenskyer på himmelen?

 

Skogssti etter regn Sætre juli 2016-30-14

 

Skogssti etter regn Sætre juli 2016-29-13

 

De store grantrærne beskytter godt, så det verste slagregnet slipper de. Men likevel, fallet fra grenene er høyt.

 

Skogssti etter regn Sætre juli 2016-37-15

 

Kanskje søker de ly under en rot eller i en liten hule ved foten av et gammelt tre.

 

Skogssti etter regn Sætre juli 2016-54-21

 

Hvem bor her på denne vidunderlige skogbunnen, hvem er de?

 

Skogssti etter regn Sætre juli 2016-19-6

 

Er det de som steller og stuller med de søte små vekster kanskje, så de holder seg friske og sterke, tross alle som tråkker og sykler rundt i skogen. Skjønne vesener må det være, som bor i slik en vidunderlig liten miniatyrskog ved foten av de store grantrærne.

 

Skogssti etter regn Sætre juli 2016-47-17

 

Skogssti etter regn Sætre juli 2016-56-23

 

Skogssti etter regn Sætre juli 2016-20-7

 

Skogssti etter regn Sætre juli 2016-63-24

 

<a href=»https://www.bloglovin.com/blog/7179617/?claim=ac6ppa7yecf»>Follow my blog with Bloglovin</a>

Opp over kanten

 

Nå har det vært stille her i lang tid, men litt bilder tar jeg stadig vekk, og nå fikk jeg lyst til å dele noe fra sommeren som har vært. Denne gangen fra kornåkeren.

Kornene står flotte og ranke, i rekke og rad. Alle ser de ganske så like ut, perfekte, glatte. De står her fordi noen har bestemt at de skal stå her, alle sammen. Noen har manipulert med dem slik at de skal tåle å stå så tett i tett, uten andre arter på samme sted. Uten mangfold. Alt de ser er det samme, tilsynelatende perfekt.

 

IMG_2250-6

 

Skal tro om de lengter etter noe annet, om de føler at noe kunne vært annerledes? En lengsel etter noe de ikke helt vet hva er, for noe annet har de vel aldri sett. Ja, om ikke en strekker seg opp og ser over kanten. Kanskje visste ingen om kanten, kanskje har de ant den, men synes den er skremmende.

 

IMG_2252-8

 

En og annen strekker seg alltids opp og ser. Får oversikt. Ser at livet kan by på så uendelig mye mer, at det er rikdom, åh, slik en fantastisk rikdom og overflod.

 

IMG_2255-10

 

De som står ytterst kan alltids strekke seg utover og menge seg med de vakre blomstene utenfor. Kanskje ta en herlig levende dans mens de vaier i vinden. De innenfor har vel ikke så mye valg, de er jo bare korn og kan ikke velge å forflytte seg. Eller?

 

IMG_2247-3

IMG_2242-1

Hva med deg, er du som kornet?

Eller tror du på at du kan forflytte deg til et annet sted, en annen tilstand? Tror du at du ikke har valg, eller tror du at du er ditt eget livs regissør? Tror du at du kan skape et annet liv…

Vel, du skaper jo allerede, gjør du ikke? Hvert minutt av din dag tar du valg, oftest uten å vite det. Det er interessant å begynne å legge merke til dette, observere. Så kan du begynne å velge mer bevisst, slik at du kan skape det livet du ønsker. Et liv med rikdom, mangfold og overflod. Og glede, masse glede!

 

IMG_2243-2

Vidsyn og klarhet i fjellet

 

Fantastisk er det når reisen fører en høyt til fjells. En herlig og fredfylt stund med klar, frisk luft og vidsyn, oversikt over store, åpne landskap, som gir klare tanker, energi og fornyet perspektiv på livet.

 

Utsikt fra Ringebufjellet mot Rondane

 

Nærkontakt med naturen…

 

Avblomstret molte i Ringebufjellet

 

Rent, kaldt vann som sildrer opp fra bakken, deilig kaldt mot varme føtter og leskende for en tørr gane…

 

Mosekledt vannkilde i Ringebufjellet

 

Pur væren, i enhet med fjellets og de klare tankers kraft…!

 

Stor stein mot blå himmel på Ringebufjellet

På reise

 

Når man er på reise er det ikke lett å få med seg alt det man passerer i forbifarten. Det blir uklart, man glemmer raskt, og registrerer kanskje ikke helt hva det var man passerte eller hva det egentlig var som skjedde baki der et sted…

 

Regndråper på bilruta

 

Noen steder registrerer man litt mer, og får litt oversikt.

 

Regntungt landskap

Rødt hus i regnvær

 

Men bildet er oftest kun av overfladisk karakter, et slags førsteinntrykk, for det er ikke tid til å se nærmere etter.  Hovedfokus er på den smale vei, veien som skal ta en raskest mulig fram mot målet. Ja, sikre at man forblir på veien og kommer trygt fram.

 

På bilreise i regn

 

Når målet med reisen er nådd gir det anledning til å sakke farten og se seg rundt, legge merke til alt rundt seg. Se detaljene også, og glede seg over dem.

 

Lilla storkenebb

Linnea

Grønne lupinblader med regndråper

Bregne

Gress

Myrgress

Regnvåt myrull

 

Ved målet kan man  finne ro…

 

Feriehus i blomstereng

Fredelig utsikt

Hesjer

Hesjer med Tustna i bakgrunn

 

… stillhet…

 

Hvit blåse på blå fjord med tunge skyer

Treåre i sjøen

Speiling

 

… men også nytt liv som vokser fram!

 

Små blå fugleegg til buskskvett

Fugleunder i rede på bakken. Buskskvett.

 

Og kanskje benytter man muligheten til å rydde opp, rense ut, fornye. Gi rom for noe nytt, la lyset bryte gjennom, slik at en ny reise mot et nytt mål kan settes igang.

 

Sollys bryter gjennom skylaget over Tustna

Fred i barndommens gater i Trondheim

 

Dette blir et litt annerledes blogginnlegg. Denne gangen er det ikke naturen jeg vil vise dere. Denne gangen vil jeg hedre min barndoms gater. For i sommer har jeg vært på reise. En reise tilbake, med nye øyne som ser alt annerledes enn før.

Min barndoms gater har jeg ikke besøkt på lenge, så lenge, for jeg har vel ubevisst holdt meg unna den tiden. Ja, de fleste av oss har vel både gode og vonde minner fra oppveksten. I sommer var det som om jeg sluttet fred med dem alle.

Jeg, som er så glad i naturen, vokste opp midt i byen, nesten. Ja, jeg har ansett meg selv som svært heldig som i tillegg har hatt besteforeldre, tanter og onkler som jeg kunne besøke på landet i alle ferier og helger. Og jeg ville aldri dra hjem til byen igjen…

Men nå ser jeg hjembyen min, Trondheim, som den vakreste by, særlig der jeg bodde som barn, nede på Øya. Nå svulmer hjertet bare ved synet av bykjernen, så full av grønne trær, vakre gater og bygninger. I sommer tok jeg byen min tilbake inn i hjertet. Og de gode opplevelsene er nå som små og store lykter langs min vei, som stråler på de vonde med vakkert, mykgjørende lys.

Kan man bo på et bedre sted enn Øya når man først skal bo midt i en by? Nesten alt er ved det samme i disse gatene. Huset ser likt ut, bare med en annen, og finere farge, og i bedre stand vil jeg tro… Fortauet er det samme, like egnet til å hoppe paradis på som før… eller plukke gammel tyggegummi…

 

Klostergata på Øya i Trondheim

Hvit murgård i Klostergata på Øya i Trondheim

 

Hjørnet er det samme, et supert sted til å hoppe strikk sammen med andre barn når snøen endelig har gått og joggeskoene med glatt såle (spesialinnkjøpt til strikkhopping) hentes ned fra loftet.

 

Klostergata på hjørnet

 

Gatene ligger der som før, med de fine hagene der man kan gå på epleslang eller sykle og sykle i all evighet, og sykle om kapp med broren sin…

 

Hager på Øya i Trondheim

Gater og hager på Øya i Trondheim

Gater på Øya i Trondheim

Gater på Øya i Trondheim

 

Den gamle gangbrua over til sentrum og barneskolen på den andre siden av elva ser fortsatt helt lik ut. Ja, vakre Nidelven, like stille og vakker som før, bare mye renere nå… Med grønne lunger på begge sider med vakre hager og parkanlegg hvor man kan sole seg om man vil.

 

Gangbrua i Trondheim

Gangbrua over Nidelva i Trondheim

Nidelva og Sentrum sett fra Øya i Trondeim

Marinen ved Domkirka i Trondheim

Nidelva, Marinen og Elgesæterbrua i Trondheim, sett fra Øya

Elvepromenade langs Nidelva på Øya i Trondheim

 

Jeg husker mange stunder da jeg som barn  følte meg komplett lykkelig gjennom hele mitt vesen. Det var stunder ute i naturen, men også her, i Trondheim. Det var ganske enkelt glede over en blå himmel og sola som varmet. Eller turer ute i regnet, og stormen som feiet meg bortover fortauet på den glatte isen midt på vinteren. Stunder hvor jeg hadde lagt meg om kvelden og hørte dempede stemmer fra stua. Da jeg hoppet strikk på hjørnet eller syklet som gal gjennom gatene… Og mange, mange flere lykkelige øyeblikk…

Ja, nå hedrer jeg barndommens gater, med stor takknemlighet overfor min hjemby og alle erfaringer jeg har levd her. Men fremfor alt hedrer jeg min kjære mor som lot meg vokse opp på slikt et vakkert og godt sted…

Livets vandring i fjæra

 

For en glede det er å gå barføtt i fjæra om sommeren! Det er så godt å kjenne steinene under føttene, særlig om de er godt oppvarmet av sola.

 

Barføtt på svart stein i fjæra

 

På en sånn steinstrand er det ikke bare å labbe i vei, for her er det steiner av alle slag, både store og små, stødige og vaklende, sleipe og tørre, glatte og fulle av rur, spisse, runde, flate.

Noen steder er det best å gå raskt videre for å bevare balansen, og for at det ikke skal gjøre for vondt for føttene. Andre steder, der steinene er store og stødige kan jeg gå litt saktere og mer avslappet. Sleipe steiner og de med rur holder jeg meg langt unna, for de er slett ikke pålitelige om de ser aldri så fine ut…

 

Glatt stein med rur i vannkanten

Stor stein med hvit rur i sjøkanten

Mønster i stein

Lyse steiner i fjæra

 

Innimellom dukker en og annen planke opp, så fine og lette å gå på… Men plankegang kan ikke vare evig, litt utfordringer vil jeg jo ha, ellers blir det for kjedelig.

 

Barføtt på grå planke i fjæra

Grå planke og rosa blomst i fjæra

Grå planke og rosa blomster i fjæra

Barføtt på drivved i fjæresteinene

 

Når jeg går her blir det ikke rom for å tenke på alt mulig av andre ting, for her må jeg sannelig følge med, hele tiden. Vandringen har min hele og fulle fokus, og snur meg mens jeg går gjør jeg heller ikke, for da mister jeg fort balansen…

 

Barbeint på steinstrand

Barføtt på store steiner i fjæra

Hvite blomster i fjæra

 

Det er full tilstedeværelse som teller, med all fokus på hvor jeg skal plassere føttene og hvilken vei jeg skal gå for å komme til de beste steinene, ja litt framover må jeg se, og planlegge raskt. Veien bli til mens jeg går…

Og plutselig dukker det opp en stor flat stein der framme, som jeg peiler meg inn på. Så kan føttene hvile en stund på den gode varme steinen, mens jeg nyter utsikten og ikke tenker på noen verdens ting. Ja, da er livet herlig!

 

Hviler på en stor svart stein i fjæra med utsikt på Tustnastabbene

 

Så får føttene seg et bad i det klare og forfriskende kalde vannet…

 

Tang i fjæra

Tang i stille vann

Tang og stille sjø med Tustnastabbene i bakgrunn

 

Ferden går videre, for det er flere steiner, berg, svalt gress og alskens små og store skatter  å oppdage der i fjæra. Ja, hvem vet, kanskje til og med den mykeste og fineste sandstrand venter på meg der et sted…

 

Berg med gul messinglav og blått tau ved sjøen

Sandstrand med spor etter mark

Sand i fjæra med hvite skjell

Stor stein med rur og albueskjell i sjøkanten

 

Vandringen på bare føtter i fjæra er på en måte slik som vandringen gjennom livet kan være, som møtet med andre mennesker og situasjoner… midt i de skjønneste kulisser som vår vakre klode er så rik på… Hva synes du?

 

Grå berg ved Aresvikfjorden og Tustna i bakgrunn

Flate berg og gress ved sjøen med Tustnastabbene og Ertvågøya i bakgrunn

Rødt nøst og guloransje båt ved sjøen og Tustnastabbene i bakgrunn

Nøst og gress ved sjøen

Gress i sjøkanten

Gresseng ved steinstranda med Tustnastabbene og Ertvågøya i bakgrunn

Rosa blomster i fjæra med Tustnastabbene i bakgrunn

Rosa strandnellik

Gul messinglav i på berg ved Aresvikfjorden i Halsa

Blåklokker

Sommerens farger

 

Nå er tiden for å nyte alle fargene sommeren har å by på, med vakre blomsterfarger og grønne nyanser på bakken og i trærne.

Den første bølgen med gul løvetann er over for lengst… Den akk så vanlige løvetannen som man er så vant til å se nesten overalt, er så utrolig skjønn en blomst når man ser nøye etter. Blomsterbladene er så myke og ser ut som stråler, som sommersola. Den regnes som et ugress det er vanskelig å bli kvitt, og man irriterer seg over den, men hva om man tenker på den som en spreder av glede og energi… Ja, for den knall gule fargen stråler ut en sterk livskraft og energi, full av glede! Kanskje dukker den opp overalt i hager, parker og veikanter, ja rett og slett ved de stedene vi ferdes som mest, for å minne oss om å gå inn i vår egen kraft og glede oss over livet! Som varmende, sterke soler!

 

Smørblomstereng

Smørblomster

Smørblomst

 

Nå har smørblomstene overtatt den gule misjon for en stund, sammen med mange andre blomster i flere farger. De vakreste og rikeste blomsterengene fant jeg like i veikanten der biler og store trailere dundrer forbi…

 

Blomster i veikanten

Prestekrager

Storkenebb i halvskygge

Storkenebb med bille

 

Det er blomster i gule, hvite, rosa, blå og lilla toner. Og grønne blader. Når jeg tar bilder av all denne skjønnheten legger jeg meg ned sammen med blomstene… hva er vel bedre enn det midt på sommeren!

 

Rosa jonsokblomst

Rosa jonsokblomst 2

 

Og da ser jeg alle små og store vekster med de skjønneste blomster, og insekter av alle slag. Det yrer av liv der nede i blomsterenga. Så får man kanskje noen myggstikk eller knottstikk i samme slengen… som naturens akupunktur kanskje… eller små påminnelser som noe som er lurt å ta tak i med seg selv…

 

Lupin 4

Lupin 2

Lupin med bie

Lupin 1

 

Det er fint å ta seg tid til å nyte alle fargene, mønstrene og formene som blomstene har. Hvilke farger liker du best? Kanskje er det de du trenger nå.

 

Veronicablomster

Forglemmeiei

Hundekjeks

Hundekjeks mot mørk bakgrunn

Gule blomster

 

Selv liker jeg spesielt ulike rødoransje fargetoner for tiden, men slike blomster har jeg foreløpig ikke funnet i naturen denne sommeren…

Blomstene på bildene her har nok til dels fått litt annerledes fargetoner gjennom kameraets linser, men betrakt gjerne disse også, og kjenn etter hva de gjør med deg. La fargene du liker fylle deg helt, en av gangen. Og sug dem inn når du er ute. Betrakt blomstene, og kjenn lukten. For de er som små eller store gaver til oss alle, og viser hva vi kan oppnå i oss selv. Ja, for vi kan også blomstre i alle farger, som den rikeste blomstereng!

 

Blomstereng

Barbeint i skogen

 

Det er virkelig en fryd for føttene å gå barbeint i skogen. En fryd for hele meg! Og skogen er også glad, føler jeg. Ja, skogen er alltid glad når jeg kommer, og ber meg komme oftere og nyte av alt den har å tilby.

 

Inne i furuskogen

 

Jeg følger en sti, men ser lite av den om gangen, bare et kort stykke. Så ser jeg mer når jeg kommer lenger fram, men fortsatt bare en liten del. Akkurat som når jeg går på min utviklingsvei gjennom livet, og må ta et steg om gangen mot stadig nye mål.

 

Sti på berg i furuskog

Sti i furuskogen ved stor stein

 

Når jeg går slik i skogen blir jeg veldig oppmerksom på hva som skjer på bakken. Jeg ser fine tegninger som røttene på stien danner, lyngen som har fått nye skudd, tyttebærblomster. Jeg ser alle detaljer jeg ellers ikke legger like godt merke til, når en såle av gummi hindrer den direkte nærkontakten med moder jord. Og jeg legger merke til hvordan alt dette føles gjennom mine føtter.

 

Barbeint på stien

Barbent på sti med røtter

Blåbærlyng på stien

Tyttebærblomster

 

Jeg kjenner hver lille kvist i lyngen, hver blottlagte rot på stien. Jeg kjenner den mørke jorda og kjølige gjørma som presser seg opp mellom tærne. Og jeg kjenner den myke mosen som renser føttene der den er full av vann. Og små pytter med klart myrvann. Det harde, glatte berget som sola har varmet opp.

 

Gjørmete føtter på mosedekt berg

Barbeint på berget

 

De bare føttene leder meg også til nye, uoppdagede stier som jeg aldri har sett før når jeg har ferdes beskodd på samme sted, for de er skjult av røsslyngen og ligger der som hemmelige ganger i en helt annen verden… Med øynene ser jeg knapt disse magiske stiene, men føttene mine vet veien og bringer meg i riktig retning, trygt inn på en åpen sti som leder hjem…

 

Sti i skogen med myrvann

 

Og på veien hjem får jeg den vakreste utsikt over landskapet, og kan se langt, langt framover, selv om min sti fortsatt er ukjent… Som om det jeg ser langt der fremme er de høyeste mål, mens veien fortsatt blir til mens jeg går dit…

 

Utsikt over Drammensfjorden

Grønn kjærlighet

 

Lenge, så lenge har jeg ventet på det grønne…

Ventet på vår og sommer, noe nytt, ventet på noe gammelt og kjent, noe fra tidenes morgen som atter skal vende tilbake, slik at jeg kan oppdage det på nytt, som for første gang… Ventet og lengtet, gjennom en lang, mørk, kald, dog vakker, vinter. Ventet på at lyset skal komme tilbake til meg, ventet på kjærlighet, ventet på meg selv. Ventet på livet. Og da våren kom ventet jeg på sommeren…

 

IMG_7567-1

 

Da sommeren endelig kom med sitt vidunderlige grønne teppe klarte jeg ikke å ta den helt imot, for jeg følte ikke den store gleden jeg hadde ventet meg… Det var som om jeg holdt på vinteren og vårens indre kamper med renselse og frigjøring i bølge etter bølge. For jeg ville så inderlig bli ferdig, kvitt det som jeg føler som hindre for å gå videre og ta sommeren imot. Sommeren der ute, og sommeren i meg. Jeg trodde jeg måtte gjøre meg helt ferdig med alle de indre og ytre prosessene først. Og derfor klarte jeg ikke å ta inn det skjønne grønne, helt til en indre stemme hvisket meg i øret…

 

IMG_7582-1

 

Stemmen sa at det er en illusjon at jeg skal bli ferdig med noe, kvitt noe, for jeg trenger ikke det. Nei, åpne heller hjertet for å ta imot kjærligheten som er nå. Det er slutt på kampene… Hvorfor skal du kjempe og lide, ja, for kampene gir slik stor lidelse. La dem ligge nå, slik at du kan gjenkjenne kjærligheten og livet som strømmer imot deg. Fra sjeler som elsker deg, fra alt det grønne i naturen som du elsker så høyt. Det er , kjære, det er nå. Alt før og etter spiller ingen rolle, alt er NÅ. Det er kun der ditt fokus trenger å være i denne tiden. NÅ.

 

Lind trekrone på forsommeren

 

Kjenner du kjærligheten som strømmer imot deg, omslutter deg, løfter deg? Lev i denne strømmen, kjære, i hvert åndedrag du tar. Lev i den, alltid, la den skylle gjennom deg, som en varm sommerbris, dansende gjennom hele ditt vesen. Som evig fred. La den omslutte deg og favne deg, la den leve gjennom deg i alt du gjør akkurat nå, kjære.

Dette er det du er, ditt sanne jeg. La deg og din personlighet være et redskap for denne strømmen, ja for personligheten din er ditt redskap, din hjelper, slik at du som kun er kjærlighet kan la ditt lys strømme ut på jorden gjennom ditt spesielle og unike redskap, på din helt egen måte som bare du kan.

Nå handler ikke om å bli ferdig, bli kvitt. Det handler om å la alt være det det er, og la strømmen av kjærlighet flomme gjennom. Du trenger ikke kjempe, du trenger ikke å bli ferdig med noe før kjærligheten kan strømme gjennom, kjære deg. Kampene er egentlig ikke lenger nødvendige… Vær nå og la all kjærlighet som kommer til deg flomme gjennom, alt er nå. Alt er NÅ!

 

Grønne lindetrær på forsommeren

 

Alt det grønne i naturen er en vibrasjon av ren og helbredende kjærlighet. Det er som om alt det grønne er jorden, vår mor, som sier til oss:

– jeg elsker deg! Du er elsket, dere er alle elsket!

Det er en slik omsluttende kjærlighet som stråler ut av jorda og omhyller oss gjennom naturen. Jeg tror ikke det er tilfeldig at plantene er grønne på denne planeten. I regnbuen er den grønne fargen i midten, på samme måte som i menneskets chakrasystem, hvor det grønne er i hjertet. Det grønne i hjertet er kjærlighet til mennesket i oss, og slik er det nok også med det grønne i naturen, som om det er der for å minne oss om denne kjærligheten, og for å strålen den ut til oss, helt til det fysiske plan, slik at vi faktisk kan se kjærligheten med våre fysiske øyne. Og vi kan lukte den, smake på den, høre suset når bladene vaier i vinden. Kjenne det svale grønne gresset under våre bare føtter. Den snakker til alle våre fysiske sanser, men også de andre sansene om vi åpner oss i hjertet.

 

grønne jorder

Grønt gress med gul løvetann

 

Når jeg går ute og suger til meg alt det grønne, gir det en stor fred i meg. Glede, men først og fremst harmoni og fred. Og den grønne energien i naturen er så omsluttende og varm, øm og varsom, men samtidig så sterk.

 

Lys grønne jordeer og gammel lind

Grønne jorder og gammel lind

 

Det er fint å bruke alle sansene man har når man er ute, og virkelig ta inn den grønne energien. Og skulle du mangle noen av sansene, så bruk de du har, men pass på å dra nytte av hver og en av alle de intakte. For den manglende sans kan du kanskje prøve å forestille deg hvordan det grønne ville oppleves gjennom den.

Ta imot kjærligheten og livet som er rundt oss, i oss, overalt, til tross for alt det andre. Lev livet som om du alltid vandrer i den vakreste hage…

 

Grønn hage

Grønn hage