Friskt vårregn

 

Nå kom plutselig sommeren, men for bare litt siden var det fortsatt vår og regn. Mange synes det er deprimerende med tungt skydekke, tåke og regn. Jeg er glad i regn og tåke jeg. Særlig på en mild vårdag. På sånne dager er det så forfriskende ute.

For litt siden tok jeg min første skogstur siden påske! Mange fine soldager har det vært i mai, men først på en regndag fikk jeg virkelig lyst og inspirasjon til å gå ut og kjenne på naturen. Jeg liker meg nesten bedre ute på fototur når det regner. Bildene kan bli mer spennende da. Man kan se andre ting enn når sola skinner fra en knall blå himmel. Lyset er mykere og mer sart. Og naturen koser seg.

 

Vårskog i regn-82-3

 

Naturen er glad i regnet, det er jeg sikker på. Kanskje er det derfor det er så godt å gå ut i skogen på sånne dager fordi man kan kjenne at naturen fryder seg. Både planter og dyr vil jeg tro. Det var jo tørt så lenge.

 

 

Hva er vel deprimerende med litt regn. Så vakker og mystisk ser naturen ut med lave skyer på en vindstille regndag. Hvilken glede for øynene er det vel ikke med dråper på bladene og de nye granskuddene som lyser opp langs stien. Luften så fuktig og ren, så etterlengtet etter en lang tørkeperiode.

 

Vårskog i regn-120-13

 

Vårskog i regn-119-12

 

Det er en type regn som nesten ikke høres. Det faller mykt og stille til bakken. Triller kjærtegnende over bladene og blomstene, og synker langsomt ned i jorda. Det er den typen regn som gir god fukt gjennom jordlagene, som ikke renner av og lager flombekker og dammer overalt.

Det er den typen regn som jorda trenger når det har blitt skikkelig tørt. Det er det regnet som gir best fuktighet når det får holde på lenge nok. Naturen elsker det, og derfor gjør også jeg det.

Ingenting er deprimerende med sånt forfriskende regn. Så lett. Stille. Nærende.

 

Vårskog i regn-153-2-3

Hva om du går ut og lar deg fukte av naturens myke vennlige regn

i stedet for å sitte inne. Hvem vet, kanskje er det myke regnet ikke bare for trærne, naturen. Kanskje er det like mye for oss mennesker, for å fukte vårt eget indre tørke og stivhet i både kropp og følelser. Hvorfor ikke?

Våre fysiske legemer er like fullt skapt av jord som naturen. Så gå ut og ta imot det regnet som forsiktig men likevel kraftfullt trenger gjennom, fukter og myker opp. Helt inn til de gamle uttørkede lag, sånn at du kan næres og vokse slik det er meningen at du skal.

Du kan strekke deg, bre deg ut. Reise deg, slik som disse verdige bregnene. Så stolte og staselige, og samtidig myke og bevegelige.

 

Vårskog i regn-137-1-3

Vårens blomsterprakt i Holtnesdalen

 

Våren inspirerer til opprydding og fornyelse. For å hente litt inspirasjon er det godt å ta en tur ut i naturen og hilse på vårblomstene.

I Holtnesdalen på Hurum blomstrer det millioner av hvitveis akkurat nå. Aldri før har jeg sett slike evige tepper av hvitveis. Hvor herlig er det ikke å bare legge seg ned, midt i all denne blomsterprakten, og bare hvile, se blomstene fra der de står, kjenne duften og friskheten. Høre lydene i skogen, fuglene.

 

Skjønnheten i de uanselige

 

Nå blomstrer det overalt ute, i gult, blått, hvitt, rosa. Det har ikke blitt så mye blomsterfotografering ennå, men jeg håper på gode muligheter med de vakre fruktblomstene på kirsebærtrærne og andre frukttrær.

Det er så mange andre vakre formasjoner der ute nå, når alle vekster skyter sine nye blader ut av knoppene som har ventet og ventet. Se bare her, dette er ikke blomster, om du skulle tro det… Nei, dette er nye blader som er i ferd med å vokse fram.

 

IMG_1885-3

 

IMG_1889-7

 

Man må ikke være en moden blomst for å uttrykke den dypeste, sarteste skjønnhet. Og tenkt bare, uten blader vil ikke plantene klare å lage alle sine vakre blomster.

 

IMG_1900-12

 

IMG_1898-10

 

IMG_1902-13

 

Kanskje er du som bladene nå? Ja, kjære, du er vakker selv om du ikke ennå har sprunget ut i din vakre indre blomst og gjort den synlig for verden. Nå lager du kanskje blader, slik som alle plantene i naturen. Slik som de som ellers ikke gjør så mye ut av seg. En helt vanlig plante, kan man tenke. Men har du sett så vakre de er nå når de bryter frem etter vinterens stillstand. De viser sin skjønnhet for de som tar seg tid til å se…

 

IMG_1908-16

 

IMG_1916-22

Nye prosjekter

 

Når jeg satte meg ned for å se på disse bildene jeg tok for noen dager siden, slo det meg at de minner om alle nye prosjekter.

Denne våren har jeg satt i gang mange nye prosjekter, mest små og hverdagslige, men også noe større. Og omtrent ingen av dem er fullført ennå. De svever rundt om kring, som alle de nye skuddene på trærne, og stadig skyter det fram flere!

Når man starter opp et nytt prosjekt, om det så er vårrengjøring i huset, planter som skal flyttes og få ny jord, puter og gardiner som skal sys, etablering av en bedrift eller bøker som skal utgis, så vet man aldri helt hvordan det ender, ihvertfall ikke her hos meg. Kommer putene til å bli som jeg tenkte? Vil plantene trives og vokse, blir boka bra og vil noen lese den?

Vil jeg lykkes? Vil jeg få det til?!

Trær og busker skyter ut sine nye skudd uten å vite hvordan det vil gå denne gangen, denne sesongen, denne sommeren. Vil de få vokse i fred, vil de få blomstre, vil de vokse mye, eller bare litt? Vil de få lage mange nye frø? Vil noen hogge dem ned og bruke dem til noe nyttig. Vil skuddene bli til blader og nye kvister, vil noen spise dem eller vil de stå helt til høsten kommer… Vil noen små flytte inn?

 

 

Lite kjenner de vel sin skjebne, de nye skuddene, men likevel skyter de ut med all sin kraft, gir alt de har, og strekker seg ut og opp mot den blå himmel! Og det til tross for all uvisshet og farer som lurer, uten å vite hva som vil skje.

 

 

Ja, tenk på det! Tenk om vi kunne være like uredde som vårskuddene, og la våre ideer bli virkelighet, la dem komme ut, bli realisert. Tenk så mange gode ideer som bare blir liggende uten at noen har prøvd en gang. Ofte drepes de i startgropa, allerede på idestadiet, for det var sikkert ikke så bra likevel, ingen skulle vel like min ide. Hvorfor skulle de? Jeg får det ikke til likevel, hva er vitsen… hva er nytten…

Nei, husj! Vekk med de negative tanker nå, la vårvindene blåse dem ut av hodet! La heller hodet fylles med den klare blå vårhimmel slik at klare tanker kan komme til, og føde nye ideer som skal skytes ut i sin klare, unggrønne vår!

For ingen endringer kommer om ikke ideene kan få lov til å prøve seg. Ja, for hvordan kan du vite hvordan det vil gå om du ikke prøver? Og skulle det ikke gå som du tenkte, så leder det kanskje inn på en annen vei som du ikke visste om på forhånd…

Se skjønnheten i de nye prosjekter, vårens nye skudd! Så sterke og samtidig så sårbare, så utrolig vakre og fulle av tillit til livet… Ja, og for ikke å bli forvirret og drukne i et hav av nye prosjekter og muligheter, trenger man klarhet, stramhet og disiplin, akkurat som disse små soldater…!

 

IMG_1771-7

 

 

Vårblomstene reiser seg, igjen….

 

De mange skjønne vårblomster kommer fram, i sine farger og former, så små, men akk så vakre når man ser nærmere etter. De har åpnet seg, så glade, mot morgenlyset og venter tålmodige på sola som snart kommer over åskammen.

Og så – så kom det et nytt snev av vinter, akkurat da de endelig åpnet seg. Noen ble slått til bakken, for en stund.

 

Hvitveis i frost og rim

 

Men fortvil ikke kjære, det er sjelden livet går på skinner mot de mange mål. Som du vet er heller ikke det meningen, om du skal kunne vokse deg riktig så vakker og stråle visdommens skjønnhet ut på verden.

Det oppstår alltid fare for å bli såret når man er modig og åpner de nye dører, som vårens blomster forteller om, ja, for man har jo aldri åpnet akkurat den døra før. Og den sarte og vakre sårbarheten kommer fram.

 

Blåveis med rim

 

Vit, kjære, at du vil reise deg igjen, ja, stadig raskere for hver nye dør på veien mot de lysende mål. Og se, blomstene som nesten så døde ut reiser seg igjen når solens stråler treffer og varmer så godt.

Så fortvil ikke, kjære, du vil også reise deg på nytt, enda vakrere enn før, med en ny glød i kinnene. Akkurat som de skjønneste vårblomster som ler i solens lys og varme!

 

Blåveis i sol 2

 

Blåveis i sol 1

 

For å virkelig kunne se all denne skjønnheten er man nødt til å stoppe opp, bøye seg ned og se inn i blomstenes smilende ansikt. Slik du må ta deg tid til å se godt inn i deg selv for å oppdage din egen indre skjønnhet.

Ja, vårblomstene smiler og ler, så glade er de over å kunne åpne seg mot morgensolen og bringe bud om nytt håp og nytt liv! Er du helt stille i deg selv mens du skuer inn i vårblomstenes åpne kronblader, ja, så kan du kanskje høre den glade latter!

 

Blåveis i sol 5

Vårens dører

 

Nå skal knoppene snart åpne seg, slik at løvet kan komme ut, og blomstene åpne seg mot verden.

 

 

Knoppene er som uåpnede dører som venter på å bli valgt, av deg. Utvalget er stort og det er dører for alle. Hvilken velger du?

For våren kommer med nye muligheter, kjære deg.

 

 

Her om dagen så jeg en nydelig film om en autistisk kvinne som fant sin egen vei gjennom frykten, det vanskelige og de fastlåste mønstrene. Da hun for første gang måtte ta sitt eget valg om hva hun ville gjøre med livet sitt ble hun redd og veldig usikker. Men en venn sa til henne at det å velge ikke var annet enn en dør hun skulle gå gjennom, og hun så billedlig for seg denne døren som hun gikk fram til og åpnet.

Så enkelt og så ukomplisert som det. En helt vanlig dør, helt ufarlig. Et bilde, uten forstyrrende tanker som åpner for tvil.

Siden dukket det opp mange dører som kunne åpnes om hun ville, og med den fysiske døra for sitt indre blikk klarte hun å utfordre seg selv ved å gå inn i nye, ukjente situasjoner.

Kanskje er det slik jeg skal tenke heretter når nye muligheter og utfordringer åpenbarer seg. Se for meg en helt konkret dør, der og da, eller kanskje heller en blomsterknopp som åpner seg?

 

Påskelilje som snart åpner seg 1

 

Og så gå gjennom og ut i vårens vakre lys!

 

Påskelilje som snart åpner seg 2

Bok om fargene og deres sjelsmagi

Om fargene og deres energier finnes det så mye mer enn det jeg favner i min blogg. Fargenes kraft og symbolikk er et vidt felt som nok mange har beskjeftiget seg med.

For meg er det en bok som skiller seg helt spesielt ut av mengden, da den tar for seg fargenes magi på et høyere plan, som er sjelens bevissthet. Den er skrevet av Cathrine Gyldenrose og heter «Fargenes sjelsmagi».

Dette er en fantastisk og healende bok om de syv farger og bevisstheter som vi arbeider med gjennom i livets ulike faser, der fargene er knyttet til chakraene. Boken gir dyp innsikt i fasene gjennom hver farge, og gir hjelp til å forstå hvor man selv befinner seg på sin utviklingsvei i forhold til den enkelte farge og bevissthet.

Den er beriket med mange svært vakre og dype meditasjonsøvelser på hver farge, kanalisert gjennom forfatteren og hennes mann Rafael Gyldenrose fra engler og mestre av lyset.

Boken kan med fordel leses fra perm til perm, hvilket kan sette i gang sterke prosesser og healing, og man kan bruke den som oppslagsverk eller guide for sitt indre arbeide med seg selv. Jeg slår stadig opp på en «tilfeldig» side, og det gir alltid verdifull guiding for meg, der og da. Se nærmere omtale av boken og andre bøker på www.gyldenrose.net. Boken kjøpes hos Kathrine Gyldenrose, ved å sende forespørsel på epost til kathrine.gyldenrose@gmail.com.

Grønn kjærlighet

 

Lenge, så lenge har jeg ventet på det grønne…

Ventet på vår og sommer, noe nytt, ventet på noe gammelt og kjent, noe fra tidenes morgen som atter skal vende tilbake, slik at jeg kan oppdage det på nytt, som for første gang… Ventet og lengtet, gjennom en lang, mørk, kald, dog vakker, vinter. Ventet på at lyset skal komme tilbake til meg, ventet på kjærlighet, ventet på meg selv. Ventet på livet. Og da våren kom ventet jeg på sommeren…

 

IMG_7567-1

 

Da sommeren endelig kom med sitt vidunderlige grønne teppe klarte jeg ikke å ta den helt imot, for jeg følte ikke den store gleden jeg hadde ventet meg… Det var som om jeg holdt på vinteren og vårens indre kamper med renselse og frigjøring i bølge etter bølge. For jeg ville så inderlig bli ferdig, kvitt det som jeg føler som hindre for å gå videre og ta sommeren imot. Sommeren der ute, og sommeren i meg. Jeg trodde jeg måtte gjøre meg helt ferdig med alle de indre og ytre prosessene først. Og derfor klarte jeg ikke å ta inn det skjønne grønne, helt til en indre stemme hvisket meg i øret…

 

IMG_7582-1

 

Stemmen sa at det er en illusjon at jeg skal bli ferdig med noe, kvitt noe, for jeg trenger ikke det. Nei, åpne heller hjertet for å ta imot kjærligheten som er nå. Det er slutt på kampene… Hvorfor skal du kjempe og lide, ja, for kampene gir slik stor lidelse. La dem ligge nå, slik at du kan gjenkjenne kjærligheten og livet som strømmer imot deg. Fra sjeler som elsker deg, fra alt det grønne i naturen som du elsker så høyt. Det er , kjære, det er nå. Alt før og etter spiller ingen rolle, alt er NÅ. Det er kun der ditt fokus trenger å være i denne tiden. NÅ.

 

Lind trekrone på forsommeren

 

Kjenner du kjærligheten som strømmer imot deg, omslutter deg, løfter deg? Lev i denne strømmen, kjære, i hvert åndedrag du tar. Lev i den, alltid, la den skylle gjennom deg, som en varm sommerbris, dansende gjennom hele ditt vesen. Som evig fred. La den omslutte deg og favne deg, la den leve gjennom deg i alt du gjør akkurat nå, kjære.

Dette er det du er, ditt sanne jeg. La deg og din personlighet være et redskap for denne strømmen, ja for personligheten din er ditt redskap, din hjelper, slik at du som kun er kjærlighet kan la ditt lys strømme ut på jorden gjennom ditt spesielle og unike redskap, på din helt egen måte som bare du kan.

Nå handler ikke om å bli ferdig, bli kvitt. Det handler om å la alt være det det er, og la strømmen av kjærlighet flomme gjennom. Du trenger ikke kjempe, du trenger ikke å bli ferdig med noe før kjærligheten kan strømme gjennom, kjære deg. Kampene er egentlig ikke lenger nødvendige… Vær nå og la all kjærlighet som kommer til deg flomme gjennom, alt er nå. Alt er NÅ!

 

Grønne lindetrær på forsommeren

 

Alt det grønne i naturen er en vibrasjon av ren og helbredende kjærlighet. Det er som om alt det grønne er jorden, vår mor, som sier til oss:

– jeg elsker deg! Du er elsket, dere er alle elsket!

Det er en slik omsluttende kjærlighet som stråler ut av jorda og omhyller oss gjennom naturen. Jeg tror ikke det er tilfeldig at plantene er grønne på denne planeten. I regnbuen er den grønne fargen i midten, på samme måte som i menneskets chakrasystem, hvor det grønne er i hjertet. Det grønne i hjertet er kjærlighet til mennesket i oss, og slik er det nok også med det grønne i naturen, som om det er der for å minne oss om denne kjærligheten, og for å strålen den ut til oss, helt til det fysiske plan, slik at vi faktisk kan se kjærligheten med våre fysiske øyne. Og vi kan lukte den, smake på den, høre suset når bladene vaier i vinden. Kjenne det svale grønne gresset under våre bare føtter. Den snakker til alle våre fysiske sanser, men også de andre sansene om vi åpner oss i hjertet.

 

grønne jorder

Grønt gress med gul løvetann

 

Når jeg går ute og suger til meg alt det grønne, gir det en stor fred i meg. Glede, men først og fremst harmoni og fred. Og den grønne energien i naturen er så omsluttende og varm, øm og varsom, men samtidig så sterk.

 

Lys grønne jordeer og gammel lind

Grønne jorder og gammel lind

 

Det er fint å bruke alle sansene man har når man er ute, og virkelig ta inn den grønne energien. Og skulle du mangle noen av sansene, så bruk de du har, men pass på å dra nytte av hver og en av alle de intakte. For den manglende sans kan du kanskje prøve å forestille deg hvordan det grønne ville oppleves gjennom den.

Ta imot kjærligheten og livet som er rundt oss, i oss, overalt, til tross for alt det andre. Lev livet som om du alltid vandrer i den vakreste hage…

 

Grønn hage

Grønn hage

 

 

Jeg kjøpte meg en hage…

 

Det er ingen hage her hvor jeg bor, men heldigvis finnes det krukker å plante i. Så jeg tok turen til et lokalt hagesenter og kjøpte meg en hage… Ferdigvokst, med blomster… Og vips, så ble det plutselig sommer…

 

 

Tenk om det samme gikk an med den indre hagen, den som finnes dypt inne i meg. Men den kan nok ikke kjøpes ferdig med blomster og alt. Nei, der må det sås frø for hånd, og det må vannes og stelles og beskyttes… Og det må varme og mye lys til…

 

 

I går kveld trakk jeg et englekort. Spørsmålet mitt var hvordan jeg kunne komme inn i min livsoppgave raskere, for jeg tenkte det kanskje er noe spesielt jeg kan fokusere på, noe jeg kan jobbe ekstra med, slik at prosessen går raskere. Og hvilket kort tror du jeg trakk? Jo, det var «tålmodighet». Selvfølgelig! Det var det nydeligste kort, med bilde av en dame med vinger som vanner og steller i hagen…

Jeg er sikker på at det er mange som meg som lengter og lengter så utålmodige etter å komme dit hen, er det ikke? Hvor man kanskje også er streng mot seg selv, fordi man ikke er fornøyd med sin innsats.

Men det vi da glemmer er å være oppmerksomme på skjønnheten i selve prosessen, reisen dit. Den er like vakker som når et plantefrø spirer og vokser litt etter litt.

Jeg elsker å så frø om våren, og se hvordan de sakte vokser til. Hver dag ser jeg til dem, og legger merke til hver minste lille forandring fra dag til dag. Jeg stuller og steller med dem, og passer på at de får det beste jeg kan gi dem av det de trenger for å vokse seg sterke og store.

Ja, for ingen er vel store og sterke i starten, og når de er små og sarte er det fint med litt ekstra beskyttelse og omsorg. Når de vokser videre gleder jeg meg over hvert nye lille blad som bryter fram, hver nye stengel og gren, og så etter en tid, blomsterknoppene som sakte åpner seg fullt ut. Ja, så vokser de til og med enda mer, og det folder seg ut enda flere blomster, som så danner nye frø som spres utover…

 

 

Tenk om jeg kan se på min egen vekst på denne måten, med like stor oppmerksomhet, kjærlighet og glede! Og tenk om jeg så alle mennesker slik… Ingen skulle da leve i krukker, men i en eneste stor hage med alle slags planter, der alle er likeverdige. Der skal ingen lukes vekk fordi de er mindre anselige, fortrenger eller stjeler næring fra andre. Når alle finner sin egen plass kan vi alle leve i fellesskap som i en vakker og mangfoldig hage, min vidunderlige drømmehage…

Fram til da pleier jeg mine skjønne spirer og skudd…

 

Spirer i terakotta

Spirer og føtter gir nye muligheter om du tør…

 

Et lite frø kan begynne å spire på de mest uventede steder…For hvem skulle tro at noe nytt kunne vokse midt på en tørr sandstrand….

Slik kan livet være. Gaver som man først kanskje ikke legger merke til kan komme når man venter det minst, gaver man trodde det ikke var mulig å få…

 

Spire på stranden

 

Denne lille spiren er sterkere enn du tror, den har allerede sterke røtter for sin størrelse, klorer seg fast. Den vil vokse seg stor om man lar den stå.

 

Liten spire og rødlakkerte tær i sanden

 

Og vi da, vi har ingen røtter, vi har føtter! Ja, føttene er våre røtter. Geniale, for vi kan bevege oss rundt og velge selv… Og når vi først er utstyrt slik, er det også sånn at våre spirer ikke vokser om vi bare står i ro…

 

IMG_7044-3

 

… eller bare ligger og døser i sanden….

 

Døsende føtter i sanden

 

Vi vokser best om vi utfordrer velbehaget… og våger oss inn på nye veier… selv om det kan gi ubehag underveis, som et iskaldt, men likevel så forfriskende bad i mai…

Tør du…?

 

Iskaldt bad i mai