Bli inspirert av vårens friskhet!

 

Skjønnheten i vårens grønnfarger tar helt pusten fra meg nå om dagen, og får mitt hjerte til å boble over av letthet og glede. Løvet spretter overalt, med et vidt spekter av grønnfarger. De mange tonene av grønt er så oversanselig vakre, så sterke, friske og samtidig så sarte…

 

Unge lønneblader og gammel furu

 

Bladene er helt nye av året, så skjøre og nesten gjennomskinnelige. Ennå små, ikke fullt utvokst, og lysende grønne i solens lys…

 

Vårskudd på trærne

Vårskudd på unge trær

 

 

Og overalt blomstrer det så vakkert, hvitt i hvitt, både på bakken og i trærne. Og luften fylles med de deiligste friske dufter…

 

Hvitblomstrende hegg

Hvite heggblomster

 

Sammen med solens nye vårlys skaper det hvite og det unge grønne en herlig følelse av slik ny friskhet og renhet, og samtidig harmoni og fred.

Jeg får lyst til å skape den samme følelsen i mitt eget hjem, i min egen kropp og i mine tanker…

Vårens sarte og unge skjønnhet gir inspirasjon til opprydding og renselse på mange plan. Jeg får lyst til å rydde i alle skap, kvitte meg med det jeg ikke har brukt på lenge, vaske og skure overalt hvor renholdet ikke har vært så nøye gjennom hele vinteren. Få alt gammelt støv ut av huset. Og jeg ønsker å spise renere mat, drikke mye rent og friskt vann, og la det rense hele min kropp og fylle alle cellene med nytt liv. Jeg føler for en indre renselse, av gamle vaner, tanker og følelser jeg ikke har bruk for lenger.

Så kan vårens friskhet og renhet ta bolig i mitt hjem og i meg, og skape harmoni og åpning for nye eventyr og magi gjennom sommeren som står for døren…

 

IMG_7115-1

 

La deg inspirere av vårens farger og dufter. Sug all denne grønne og hvite friskheten og sartheten inn når du er ute en tur eller åpner vinduet en stund. Betrakt de ulike grønnfargene og tenk deg at du puster dem inn, og at de skyller gjennom hele deg, sammen med alle vårblomstene.

Prøv en liten stund å kjenn at kroppen din, alle cellene dine, føles like friske og rene som de hvite blomster og nysprungne grønne blader.

 

Unge lønneblader med blomst

Unge grønne blader på lønnetre

Beskyttelse og hvile er også nødvendig

 

Hvitveisen stråler så vakkert nå om dagen, strekker seg så sterk mot solen og åpner seg helt opp. Den viser sin skjønnhet for alle.

 

Hvitveis i solnedgang

 

Men i tåke og regn, eller når solen går ned, trekker den seg sammen og bøyer hodet ned. Slik beskytter hvitveisen sine sarte blomsterblader, for selv om den stråler så vakkert og sterkt fra seg selv i solens lys, så trenger også den av og til beskyttelse. Som fra en trygg og kjærlig far den har i seg selv, og som vet når det er tid for å lukke blomsten og la det glade sprudlende barnet hvile, som i sin mors favn.

Og se, noen ganger kan man da oppdage nye sider ved hvitveisen, nye vakre farger man ellers ikke får så lett øye på.

 

Lilla hvitveis som lukker seg om kvelden

 

Slik er det også med oss mennesker. Man kan ikke stråle hele tiden, man trenger ikke det. Det er lov å hvile og trekke seg tilbake innimellom, beskytte seg selv. Så kan man komme sterkere tilbake etter en tiltrengt rekreasjon eller kanskje renselse, slik regnvannet og dråpene fra tåken renser hvitveisens kronblader og grønne stilk og løv.

 

Hvitveis i tåke

Hvitveis i tåke 3

Hvitveis i tåke 2

Hvitveis i tåke 4

Snart sommer

 

Snart er det igjen sommer i landet. Kan du se deg selv på stranden igjen…

… der du setter dine bare føtter ned i den varme myke sanden og lar de lekende bølger vaske dine føtter….

 

Rolige bølger slår opp på stranden

Tordenvær og forening mellom det feminine og maskuline

 

For ikke så lenge siden var det tordenvær her, og det blir nok mer av det nå når sommeren kommer… Har du tenkt på at du kan dra nytte av tordenværet…?

De mørke, mørke skyer siger inn over landskapet og stenger ute nesten alt lys. De er både varme og kalde, slik at det skapes skarpe lynglimt og drønnende tordenskrall…

Det er ytterpolene, kulde og varme, som fronter hverandre. Varm og fuktig luft stiger opp og danner tunge skyer som møter den klare kalde luften der oppe. Det er som om de søker samme fordi de dypest sett ønsker å være sammen, ett, og ikke fra hverandre, som i en evig dans i sykluser der kun den ene er framme av gangen.

De ønsker sammensmeltning, enhet. Og når de endelig møtes oppstår enormt sterke utladninger, noen ganger helt ned i jorden, og vi opplever dem som både lys og lyd, så ufattelig sterke at vi kan bli redde…

Men, det tordenværet skaper, er livskraft. Når det tordner om sommeren blir alt mye grønnere etterpå. Det er faktisk sant, og det er fordi det bindes nitrogen i lufta under tordenvær, som plantene tar opp gjennom bladene eller røttene etter regnskyll. Nitrogen er et næringsstoff som gjør plantene grønnere og sterkere, og de vokser raskere. Det dannes også negative ioner i lufta nær bakken etter tordenvær. Negative ioner lager så frisk og ren en luft, og skal være svært så sunt for oss mennesker, og sikkert også for dyr og planter…

Lynet sender en ild ned i jorda, og noen ganger startes branner, som for å brenne vekk det gamle og skape rom for nytt liv, et nytt mangfold. Og lynglimtet, det skapes ikke kun av konfrontasjonen mellom varm og kald luft. Visste du at det også kommer inn en kosmisk stråle når det lyner? Den kommer fra kosmos og inn i tordenværet, og skaper lysglimt så ufattelig sterke, uendelig mange ganger sterkere enn en atombombe. Denne kosmiske strålen har vitenskapsfolk faktisk klart å registrere og måle. Tenk det…

Jeg tenker på tordenværet som når våre indre polariteter møtes, søker sammen. Og spesielt når vår indre feminine og maskuline kraft søker sammen. Når vi tør det… For det er sterke krefter, også i oss. Alle er vi polariserte inne i oss selv, mellom det feminine og maskuline, som yin og yang. På mange plan. I vår personlighet, mellom sinn og kropp, mellom tanker og følelser, mellom personlighet og vårt høyere selv/sjel/ånd, mellom jord og himmel i oss selv. Og på det ytre plan mellom kvinner og menn.

Polariseringen er der, i alt og alle, og slik har det vært til minnelige tider… Men nå, nå er tiden inne for mange å la disse polene nærme seg hverandre i større grad. Ja, kanskje smelte sammen på noen plan, eller til og med på alle plan… Og når disse to nærmer seg hverandre og smelter sammen, blir vi hele og skaper en ny sterk kraft, og nytt liv.

I denne prosessen skapes motstand og frykt, fordi det rokker ved det vante og kjente. Det trygge. Det nedarvede. Men når vi ser på hvilken kraft som kan skapes ved en sammensmeltning, som den kosmiske kraft som tordenværet åpner for, da er det vel verdt det. Det er verdt å prøve, og stå i prøvelsene som oppstår.

Når polene møtes blir man tvunget til å se på sitt mørke, og sine følelser, de tunge skyer… Med vokteren som viser deg alt du er redd for… Og det er skremmende med de kraftige utladninger som kan skjære gjennom hva det skulle være, og sette i gang store branner… Men tenk heller på denne kraften som en hjelp til å skjære gjennom og brenne vekk dine illusjoner og slør som skaper frykt, slik at solen kan skinne gjennom og sprekke det største av alle troll og terskelvoktere i deg…

 

Trollet sprekker...

Lyset trenger gjennom tordenskyene

 

Tordenværet kommer kanskje for å minne oss om den kraft og det nye, rene liv vi kan åpne opp for når vi våger å smelte sammen i vårt indre, mellom vår indre mann og kvinne. Neste gang du opplever et tordenvær, så tenk deg at det er din egen sammensmeltning det gjelder. Ja, hvorfor ikke ta det som en meditasjon…

Du kan koble deg på kreftene der oppe i skyene, og la  tordenværet hjelpe deg med å bli ett i deg selv. Tenk deg at du tar imot den fuktige varme luften som stiger opp, som kan ses som det feminine i deg, din indre kvinne som reiser seg… med varme følelser… Du tar imot jordens kraft og kjærlighet… Og den kalde klare luften ovenifra kan man se som din maskuline kraft, ånden, med klarhet og fokus, dine klare tanker når du er ett med denne kraften. Når disse møter hverandre i deg, dannes en sterk felles kraft, som er lynet som skyter ned i jorden som en manifestasjon av deg… og som skaper en port for en enda sterkere kraft, en kosmisk kraft! Og med denne kraften befrukter du jorden, som i et kosmisk sammensmeltning og skapelse…

Det kan hende at denne kosmiske kraften kommer sterkere dersom du også smelter sammen på det ytre plan, med din elskede som du kanskje møter i ditt liv. Ja, for sammen er man sterkere enn om man står alene…

Etter torden kommer ofte kraftige regnskyll, som for å rense jorden, kroppen, følelsene. Og så, når jorden er vasket ren, kommer alltid solen gjennom skyene, med de varme gylne stråler som bryter gjennom det mørke skylaget og gir varme og næring til det nye liv…

Ja, det er mange måter å se tordenværets symbolikk på… Kanskje ser du noe annet?

 

Gylne solstråler etter torden

 

 

http://bloggurat.net/minblogg/registrere/0607003a4971200cd65fcdc36546b1e0f8f5f080

http://bloggurat.net/kart/registrere/9410/saetre

Vårens boblende fryd og glede!!!

 

Vårblomstene stråler imot meg, proppfulle av sprudlende glede og fryd, der de strekker seg mot solens lys og varme. Jeg kan nærmest høre deres små gledeshyl… Jipppppiiiiiiii!!!! Uiiiii!!!!

 

En hvitveis mot hvite bjørkestammer

 

Hva er det de er så glade for, lurer jeg på… Men hva spiller vel det for en rolle. Man trenger ingen spesiell grunn for å la seg fylle med pur boblende glede! Det kan være så enkelt som det å være til, og glede seg over de helt enkle ting, som at sola varmer og det er vår. Snart sommer!

 

Tre løvetann

Gruppe med løvetann

Unge lupinblader

 

La deg smitte av den sprudlende gleden fra vårblomstene og de nye blader som bryter opp av jorda. Kjenn hvordan energien begynner å boble gjennom deg, dansende, som solens glitter på vannet om sommeren…

Glem bekymringer og problemer for en stund. Du trenger ingen spesiell grunn for å være glad, akkurat nå, eller neste gang du ser noe vakkert og rent….

Fryd deg!!!

 

Innimellom hvitveisen

Inniblandt hvitveis 2

 

Jomfru Marias hvite lilje bringer bud om skapelse av renhet på jorden

Foto: Per Arvid Åsen. Bildet nederst i innlegget lenker til originalbildet og informasjon om liljen.

Kjære dere,

de av dere som har vært her før ser at jeg har endret bakgrunnsbildet mitt (det ligger ikke som bakgrunnsbilde lenger nå, men du kan se det helt nederst i innlegget her). Nå når det er vår fikk jeg plutselig en så sterk trang til å ha en hvit lilje her. Dette nydelige bildet har jeg ikke tatt selv, men lånt av fotografen Per Arvid Åsen som blant annet er botaniker med spesiell interesse for gamle klosterplanter. Som dere ser har jeg lagt på en annen bakgrunn, turkis, fordi jeg syntes det passet så fint mot de klare hvite blomstene med de skjønne gule pollenbærerne. Jeg håper fotografen synes det er greit…

Jeg søkte på hvit lilje på Google, og dette bildet lyste mot meg, inniblandt mange andre liljebilder. Jeg visste ikke da hva den het og heller ikke at den var en gammel klosterplante, kanskje den eldste i Norge…

Liljen heter Madonnalilje, eller jomfru Marias hvite lilje. Jeg ante ikke at det fantes en lilje med slikt et vakkert navn! Som om Maria kommer til meg og dere gjennom dette bildet… for å minne oss om noe…?

Det er som om de tre liljene, den turkise fargen og Maria bringer budskap om noe nytt, jeg vet bare ikke helt hva… Det er vår, nytt liv og nye muligheter. Og en ny renhet. Det var engelen Gabriel som kom til Maria med den hvite lilje som symbol på hennes rene hjerte… Gabriel, som er vannets engel for blant annet renhet … Gabriels hvite lys kan vaske deg ren…

Bildet under tok jeg i en av kirkene på Oljeberget i Jerusalem. Vakkert… Og Jesusbarnet holder den hvite liljen… som et symbol på renhet.

 

Plakat av Maria, Josef og Jesusbarnet som holder en hvit lilje

 

Kanskje er det noen av dere som har noen tanker eller føler noe om symbolikken i dette? Ja, for dette gjelder ikke spesielt meg, det gjelder oss alle, alle dere som leser dette. Det er fint om du har lyst til å legge igjen en kommentar.

De gamle plantesortene er ofte de vakreste, synes jeg. Det er flott at noen jobber for å bevare disse, for de har en tendens til å forsvinne med endringer i måter å dyrke jorda på eller ved at landskapet gror igjen…

De gamle sortene liker ikke kunstgjødsel og sprøytemidler, og de liker ikke brutale maskiner som pisker av stråene i stedet for å skjære dem skånsomt av slik man gjorde før. De liker ikke stresset.  Og det gjør vel ikke vi heller… Men de liker å bli stellet med, på hver sin måte, slik vi trenger å stelle med oss selv, og pleie vår egen indre hage.

Kanskje savner plantene nærkontakten med menneskene, den kjærlige nærkontakten. Slik som vi også kan savne nær kontakt oss imellom. Jeg tror ikke at plantene og naturen heller vil være oss foruten, selv om vi har forårsaket så mye forurensning og skade, for vi er jo en del av naturen og alt som er i den.

Nei, naturen vil heller at vi skal se den og ære den for det naturen er. Behandle den med verdighet, omtanke og respekt. Og glede oss over dens skjønnhet.

Naturen ønsker å brukes og tilbyr oss så mange gaver, og vi må lære å ta dem imot med respekt og takknemlighet. Akkurat slik vi skal lære det samme overfor andre mennesker…

Vi er alle ett, husk alltid det. Og husk alltid at vi også er ett med naturen, jorden og universet. Alt er enhet.

La oss lære av naturen, og de gamle vakre plantesortene… Gjennom å se hva naturen egentlig trenger kan vil lære mer om lengslene og behovene i oss selv… og i andre…

Som noen formidlet på facebook for en stund siden: Naturen er ikke et sted man besøker, naturen er hjemmet vårt….

NATURE IS HOME

 

Hvit lilje, Madonnalilje med turkis bakgrunn. Klikk på bildet for å komme til Norsk institutt for skog og landskap og originalbildet. Der kan du blant annet lese mer om Madonnaliljen.

 

Stille morgen

 

Stille, så stille kan en morgen være. Med speilblanke vann og en strålende sol som nylig har stått opp, og varmer så deilig i ansiktet.

En hakkespett høres i det fjerne, og lyden bærer langt over vannet…

Naturen begynner så smått å våkne til liv, til en ny, strålende vakker dag!

 

Speilblank sjø

 

Har du tatt deg tid til å nyte denne stillheten om morgenen? Jeg gjør ofte ikke det, men denne dagen var den så følbar da jeg parkerte bilen for å gå til jobb. Og jeg kunne ikke la være å gå ned til vannet og bli ett med stillheten, for en liten stund.

Den minnet meg om sommeren som er i anmarsj, med løfter om varme morgener og forfriskende bad i sjøen.

Omgivelser som dette trengs ikke for å føle morgenstillheten. Ja, den har jeg også opplevd før, da jeg bodde midt i byen…

En god start på dagen…!

 

Speilblank sjø med fiskebåt ved brygga

 

Ensomhet kan bli til fellesskap i ditt hjerte

 

Jeg føler slik vemod og tristhet når jeg ser på disse bildene, og jeg har brukt en del tid på å forstå hva det er de sier… Kanskje skal jeg ikke bruke dem her, har jeg tenkt… Men nylig forsto jeg at det er ensomhet de forteller om.

 

IMG_6242-1

IMG_6239-1

 

Ensomhet, den store, store ensomheten. En følelse av å være forlatt… Bryggen som var til for å reise ut eller ta imot de som kom, er ikke lenger i bruk og kan heller ikke brukes mer, den er forfalt, svinner hen. Og båtene, de kommer ikke hit lenger. Båten som hører til ligger på land og forfaller. Vannet er uklart. Og det blåser kaldt og gjennomtrengende med fjorårets strå som vaier i vinden. Hva var det som skjedde? Hvorfor? Hva gikk galt?

 

IMG_6280-1

 

Slik som med bryggen og båten kan det også være med oss mennesker. I begynnelsen var du åpen og glad, elsket alle og alt, var nysgjerrig på livet og alt og alle du møtte med et åpent hjerte. Men mennesker rundt deg hadde smerte i seg og behandlet deg ikke med ren kjærlighet, fordi de ikke kunne annet, ikke fordi de ikke elsket deg i sitt indre.

Etter hvert dro du ikke ut i din båt like ofte som før, og du stengte bryggen, stadig oftere. Det var nødvendig, fordi du opplevde smerte når du var så åpen, mottakelig og tillitsfull, og bare var deg selv. En smerte som ble vekket eller skapt av opplevelser med andre mennesker. Du måtte beskytte deg, det var helt naturlig og nødvendig, kjære deg. Du ville jo ha det bra. Du trengte det. Du beskyttet deg instinktivt, men samtidig stengte du også ute de som bare ville deg godt.

Så forfalt bryggen og båten, litt etter litt, og vannet ble uklart. Vannet, som er dine følelser. Og det hele ble glemt og skjøvet bort, ut av din dagsbevissthet. Du glemte hvem du var, og du glemte de vondeste følelsene.

 

IMG_6293-1

IMG_6292-1

 

Og så kom ensomheten, den store ensomheten. Fordi du forlot noe i deg selv, kjære. Du forlot den delen av deg selv som du trengte å beskytte. Men fordi du har glemt, vet du kanskje ikke hvor denne følelsen kommer fra… Ensomheten som kan dukke opp selv om du har mennesker rundt deg og som du er glad i. Kanskje venter du på å bli reddet… men vet kanskje ikke helt fra hva…

 

IMG_6264-1

 

Men vannet, det husker. Det husker hvem du egentlig er, slik du var da bryggen var i full bruk og du var helt åpen uten forsvar i ditt hjerte. Se inn i ditt vann, dine følelser. Aksepter dem og gi slipp på det du ikke lenger trenger. Litt etter litt vil vannet bli klarere da, og så vil du igjen se hvem du egentlig er. Du vil se bunnen, og du vil se ditt klare speilbilde.

Og bryggen og båten din kan igjen fornyes ved å tillate det rene vannet å rense dine sår slik at de kan gro. Du vil igjen reise ut og du vil igjen stå klar på bryggen for å ta imot de som vil deg godt. Du vil på nytt skape et fellesskap i ditt hjerte, kjære.

Og du vil se at ingenting egentlig gikk galt. For alt sammen har styrket deg, gitt deg en ny kraft som du ellers ikke ville ha hatt. Derfor er ensomheten egentlig vakker, fordi dens hensikt er å gi deg muligheten til å utvikle et fellesskap i deg selv og med andre. Et fellesskap mye dypere og mer meningsfylt en du noensinne før har opplevd.

Du vil bli ett med alle delene i deg selv, og du vil føle en dypere enhet med andre mennesker, ja hele menneskeheten. For du og verden er ett, kjære deg. Vi er ett, vi alle er deler av hverandre…

Så la oss bygge opp og åpne våre brygger for hverandre, og igjen ta båtene på vannet. Slik at vi kan være sammen, igjen, i glede, kjærlighet og fred…

 

IMG_6268-1

Slørene skal lette

 

Tåken ligger som grå slør over landskapet. Som slør i våre sinn der vi mangler klarhet og vidsyn.

 

IMG_6107-1

IMG_6101-1

 

Når tåken letter, ser man at gresset  allerede har begynt å gro så vårfriskt og lysende grønt, og at trærne står klare for å skyte sine vårskudd. Man ser med ett det nye liv som allerede er i gang. Det har bare ventet på å bli sett…

 

IMG_6123-1

IMG_6125-1

IMG_6109-1

 

Når vinden blåser vekk tåken litt etter litt og solens lys stråler inn, blir man også klar over tåkens skjønnhet i kontrast til lyset og det nye grønne. For slørene, de har hatt en dypere hensikt, like dyp som den tetteste tåke hvor det er lett å gå seg vill.

Da vi var bortkomne i tåken skaptes dybder i oss, som vil komme til sin rett og forvandles til den dypeste visdom etter hvert som slørene letter…

 

IMG_6133-1

Finn din indre skjønnhet

 

Neste gang du ser noe fint, så stopp opp og betrakt det, kjære deg. Nå er det vår, og det dukker stadig opp små vakre blomster her og der. Tillat deg selv å ta inn skjønnheten i det du ser.

Det kan jo være hva som helst egentlig, naturlige eller menneskeskapte ting. Det jeg opplever er at det naturen selv skaper har en helt egen energi. Kanskje fordi det er fylt med liv og en egen iboende kraft. Ja, selv stein er det slik med.

 

IMG_0045-1

 

Når jeg snakker om skjønnhet er det ikke bare hvordan vi mennesker ser ut utenpå jeg er opptatt av, og hvordan man kan bli vakrere med klær, frisyrer, trening og sminke. Jeg søker den dypeste form for skjønnhet, den som kommer med kjærlighet.

Jeg ønsker å vekke opp skjønnheten i meg selv. Og det jeg da vekker er min egen indre kjærlighet.

 

IMG_0060-1

IMG_0066-1

IMG_0069-1

IMG_0072-1

IMG_0062-1

 

En vei å gå for å vekke eller styrke denne er rett og slett å betrakte skjønnheten man ser rundt seg. Om du ikke synes noe er særlig vakkert, så begynn å se etter det. Det kan være glitter i snøen, lyset som faller fint, himmelen, en blomst, rimroser på bilruta eller til og med på søppeldunken.

Jeg er sikker på at du vil finne noe, om det er aldri så lite. Det trenger ikke være noe storslått eller spektakulært.

Det viktigste er å legge merke til det som er vakkert, om smått eller stort. Stopp opp og bare se. Gå nærmere om du kan. Selv ser jeg etter vårtegn for tiden, og fant disse vakre vårblomstene. Er de ikke nydelige?

 

IMG_0117-1

IMG_0123-1

 

Sug det vakre inn, la det fylle hele deg. Du kan bli ett med denne skjønnheten. Kjenn hva skjønnheten gjør med deg. Hva føler du? Føler du deg litt bedre enn før?

Gjør dette ofte kjære deg, det kan få ditt hjerte til å åpne seg enda mer for skjønnheten og kjærligheten, litt etter litt. Først en liten spire, en liten gnist, som så kan vokse seg større og større, til en varmende sol eller stjerne i hjertet.

Kjære, la skjønnheten varme deg. Det er det den er der for. Den er der for å minne deg om din egen indre skjønnhet, at du innerst inne er like vakker som den skjønnhet du ser, som disse blomstene. Du trenger bare å ta det inn.

Hva er vakkert for deg? Hvilke betraktninger har du rundt skjønnhet?

 

IMG_0109-2