Vintermyke fjell

Jeg var så heldig å tilbringe julen i snødekte landskap. Det regnet lett da vi ankom. Så ble det kaldere og ny snø dalte stille ned noen dager. Den siste ettermiddagen ruslet jeg en tur oppe på vidda, like etter solnedgang.

Ikke et vindpust.

Ikke en eneste lyd, annet enn knitringen i den tørre snøen fra mine egne fottrinn og kameraet som fanger noe av skjønnheten.

Det er så godt å bare stå sånn, stille, og se utover landskapet.

Lytte.

Kjenne den friske luften og duften av ren snø.

Så myke er fjellene i den blå timen og det rosa skjæret fra solnedgangen. Så myke og likevel så uendelig sterke og evige.

Det er som å se inn i en drøm, en lengsel i hjertet etter noe jeg ikke helt vet hva er. En drøm jeg ikke ser helt klart. Ennå.

Jeg ser lyset, fargene. Men kantene og formen er fortsatt uklar.

Det er så vakkert, jeg har ikke lyst til å dra, men det blir for mørkt etter hvert, og kameraet klarer ikke lenger å fokusere.

Magi i veikanten

 

Mildvær har det vært lenge, men for noen dager siden var det litt frost og plutselig var alt pyntet med hvitt, glitrende rim.

 

IMG_6191-1

 

Var det juleenglene som banket på tro? Litt før tiden?

 

IMG_6201-1

 

Visne blader og gress i veikanten strålte i den største skjønnhet, som juveler utenfor asfaltkanten. De sang ut en invitasjon til å gå på en smykkesatt sti.

Gå en ny vei – fylt med magi.

 

IMG_6233-5

 

IMG_6250-13

 

IMG_6237-7

 

Men bare den som så etter kunne se. Den som åpnet for skjønnheten i det som var gammelt og vissent kunne øyne den nye veien som strålte i gyllent lys.

 

IMG_6248-12

 

Veien lokket med himmelsk skjønnhet i det små og stille, og med frydfull sang til hjertet…

 

IMG_6246-11

Å betrakte tåka fra avstand

 

Etter en tåkefylt vinter er det godt å kunne være i solen og betrakte tåkehavet fra avstand. Endelig har det kommet mer oversikt og klare tanker! Sollyset tvinger tåka i kne, slik at vi endelig kan se på den utenifra.

 

IMG_1119-2

 

Det minner meg om et tips jeg fikk for en del år siden. Jeg syntes et venninneforhold jeg hadde var så vanskelig, men jeg klarte ikke å se det klart. Tipset jeg fikk var å sette fram to stoler og betrakte disse fra avstand. Jeg skulle se for meg at min venninne satt i den ene stolen og jeg i den andre. Så skulle jeg tenke på det jeg opplevde som vanskelig, og så betrakte utenifra hva det var som egentlig skjedde mellom oss.

Og det virket! Plutselig ble det helt klart for meg hva som var problemet, og jeg forsto at jeg måtte forandre på meg selv og hvordan jeg tenkte for å endre på situasjonen.

Så fredelig og godt er det å sitte her på berget ved det lille, vakre treet og skue over tåkehavet tidlig om morgenen, med hodet i klar luft og kunne se langt, så langt.

Og over meg stråler en klar, blå himmel og lover klare tanker og lysende dager.

 

IMG_1115-4

Så du skjønnheten?

 

Dette året har vi vært innhyllet i tunge skyer, tåke og skiftende vær mellom snø, regn og sludd. Et vær mange ikke har lyst til å gå ut i, og det er forståelig nok. Jeg har også holdt meg mye innendørs. Men, så har jeg presset meg til å gå ut likevel, trosset vått vær og vind og velbehaget der hjemme i sofaen, med kameraet godt innpakket i en beskyttende plastpose. Ja, for noe vakkert må det da være der ute, tross værforhold, tenkte jeg, alltid på jakt etter noe vakkert å forevige med kameralinsen.

Og den som leter, og åpner blikket, finner. Alltid. Alltid er det noe vakkert, har du sett det?

La du merke til det vakre spillet av dråpene på trærne, av sludd og frosset regnvann fra dagen før, som festet seg på grenene?

 

IMG_0830-2

 

IMG_0838-2

 

Og på håpefulle rakler, klare for å blomstre og spre sin pollen.

 

IMG_0867-2

 

IMG_0864-2

 

IMG_0851-2

 

IMG_0853-2

 

Så du de vakre formene som snøen fremhevet, fordi vinden blåste den våte snøen vannrett over landskapet, slik at den festet seg på loddrette stammer og grener?

 

IMG_0886-2

 

Så du all skjønnheten, åpnet du øynene og så?

Ja, for naturens skjønnhet er der, hele året rundt. Den viser seg fra ulike sider gjennom årstidene. Og alltid føler jeg meg gladere og lettere når jeg først kommer meg ut i naturen.

Det er bare stegene før dørstokken som er tunge. Når jeg først er ute går det lett, og luften og naturen ønsker meg velkommen.

 

IMG_0889-2

Nysnø

 

Vinteren var visst ikke helt klar til å slippe taket fullt og helt ennå, og sannelig snødde det ikke forrige kvelden, igjen. Denne vinteren har snøen kommet og gått i denne delen av landet, kommet og gått. Snøen er borte igjen her, men slik er det vel ikke over hele landet.

Vakkert er det når snøen daler stille ned, så luftig og lett, dansende, som om snøfnuggene ber oss huske å danse! Til tross for mørke og vinter, og lengsel etter vår og sommer.

Så godt er det å stå helt stille og kjenne den mye snøen mot ansiktet, kjølig mot huden før den smelter og renner vekk.

 

IMG_0684-4

 

IMG_0614-2

Snøen er en bærer av informasjon

Den er ikke bare noe stoff som legger seg oppå alt som er. Alle vet vi at snø består av milliarder av snøkrystaller, men har du tenkt på at snøen faktisk er levende og har en egen bevissthet? Snø er frosset vanndamp og vann er jo en levende bærer av informasjon.

I stedet for å renne videre ned i bakken, slik som regnet gjør, blir snøen liggende en stund. Kanskje for å mate oss med sin utstråling og informasjon over lengre tid enn det regnet kan.

 

IMG_0465-3

 

Den lette nysnøen minner om et mykt og deilig sjal, så luftig, men likevel så varmende og godt. Den ligger som en englekappe over naturen og landskapet. Som om englene ønsker å omhylle naturen i sin kjærlighet for en stund, og la naturen hvile.

Englenes vibrasjoner ligger i snøen

 

Ja, tenk om det er slik at de klare, hvite snøkrystallene er bærere av englenes vibrasjoner. Fordi det er de som har hvisket kjærlige ord til de små vanndråpene, slik at de i det hele tatt kunne danne disse skjønne snøkrystaller.

Tenk hvilken gave det er for naturen og  trærne å bli omhyllet av denne vakre hvite kappen som bringer med seg de nærende energier fra englene. Og en gave til oss, selv om vi jo ikke går rundt med snøen på kroppen.

Hvor lyst og vakkert blir ikke landskapet og alle ting med et lag av nysnø over seg.  Og trærne bøyer sine grener i ydmykhet for denne vakre gave.

 

IMG_0735-2

 

IMG_0715-3

 

Alt blir så stille. Som for å vise at vi også må huske stillheten. Være stille og mottakelige.

 

IMG_0974-2

 

Snøen demper alle lyder av våre handlinger, alt blir lyst og hvitt, alle nyansene jevnes ut.  Den skjuler, men  fremhever også formene i naturen.

 

IMG_0955-2

 

IMG_0909-2

 

Og den minner oss om renheten. Renhet i kropp, hjerte og sinn, uten all forurensning som vi fyller oss med til daglig. Det være seg i tanker, følelser eller rent fysisk.

Snøen fra oven er som en velsignelse, slik at vi kan huske å bremse ned. Huske å alt være som det er, være stille i oss selv og kun tenke og tale de rene ord. La oss danse som de glade snøfnugg!

 

IMG_0413-2