Vårens blomsterprakt i Holtnesdalen

 

Våren inspirerer til opprydding og fornyelse. For å hente litt inspirasjon er det godt å ta en tur ut i naturen og hilse på vårblomstene.

I Holtnesdalen på Hurum blomstrer det millioner av hvitveis akkurat nå. Aldri før har jeg sett slike evige tepper av hvitveis. Hvor herlig er det ikke å bare legge seg ned, midt i all denne blomsterprakten, og bare hvile, se blomstene fra der de står, kjenne duften og friskheten. Høre lydene i skogen, fuglene.

 

Magi i veikanten

 

Mildvær har det vært lenge, men for noen dager siden var det litt frost og plutselig var alt pyntet med hvitt, glitrende rim.

 

IMG_6191-1

 

Var det juleenglene som banket på tro? Litt før tiden?

 

IMG_6201-1

 

Visne blader og gress i veikanten strålte i den største skjønnhet, som juveler utenfor asfaltkanten. De sang ut en invitasjon til å gå på en smykkesatt sti.

Gå en ny vei – fylt med magi.

 

IMG_6233-5

 

IMG_6250-13

 

IMG_6237-7

 

Men bare den som så etter kunne se. Den som åpnet for skjønnheten i det som var gammelt og vissent kunne øyne den nye veien som strålte i gyllent lys.

 

IMG_6248-12

 

Veien lokket med himmelsk skjønnhet i det små og stille, og med frydfull sang til hjertet…

 

IMG_6246-11

Opp over kanten

 

Nå har det vært stille her i lang tid, men litt bilder tar jeg stadig vekk, og nå fikk jeg lyst til å dele noe fra sommeren som har vært. Denne gangen fra kornåkeren.

Kornene står flotte og ranke, i rekke og rad. Alle ser de ganske så like ut, perfekte, glatte. De står her fordi noen har bestemt at de skal stå her, alle sammen. Noen har manipulert med dem slik at de skal tåle å stå så tett i tett, uten andre arter på samme sted. Uten mangfold. Alt de ser er det samme, tilsynelatende perfekt.

 

IMG_2250-6

 

Skal tro om de lengter etter noe annet, om de føler at noe kunne vært annerledes? En lengsel etter noe de ikke helt vet hva er, for noe annet har de vel aldri sett. Ja, om ikke en strekker seg opp og ser over kanten. Kanskje visste ingen om kanten, kanskje har de ant den, men synes den er skremmende.

 

IMG_2252-8

 

En og annen strekker seg alltids opp og ser. Får oversikt. Ser at livet kan by på så uendelig mye mer, at det er rikdom, åh, slik en fantastisk rikdom og overflod.

 

IMG_2255-10

 

De som står ytterst kan alltids strekke seg utover og menge seg med de vakre blomstene utenfor. Kanskje ta en herlig levende dans mens de vaier i vinden. De innenfor har vel ikke så mye valg, de er jo bare korn og kan ikke velge å forflytte seg. Eller?

 

IMG_2247-3

IMG_2242-1

Hva med deg, er du som kornet?

Eller tror du på at du kan forflytte deg til et annet sted, en annen tilstand? Tror du at du ikke har valg, eller tror du at du er ditt eget livs regissør? Tror du at du kan skape et annet liv…

Vel, du skaper jo allerede, gjør du ikke? Hvert minutt av din dag tar du valg, oftest uten å vite det. Det er interessant å begynne å legge merke til dette, observere. Så kan du begynne å velge mer bevisst, slik at du kan skape det livet du ønsker. Et liv med rikdom, mangfold og overflod. Og glede, masse glede!

 

IMG_2243-2

Skjønnheten i de uanselige

 

Nå blomstrer det overalt ute, i gult, blått, hvitt, rosa. Det har ikke blitt så mye blomsterfotografering ennå, men jeg håper på gode muligheter med de vakre fruktblomstene på kirsebærtrærne og andre frukttrær.

Det er så mange andre vakre formasjoner der ute nå, når alle vekster skyter sine nye blader ut av knoppene som har ventet og ventet. Se bare her, dette er ikke blomster, om du skulle tro det… Nei, dette er nye blader som er i ferd med å vokse fram.

 

IMG_1885-3

 

IMG_1889-7

 

Man må ikke være en moden blomst for å uttrykke den dypeste, sarteste skjønnhet. Og tenkt bare, uten blader vil ikke plantene klare å lage alle sine vakre blomster.

 

IMG_1900-12

 

IMG_1898-10

 

IMG_1902-13

 

Kanskje er du som bladene nå? Ja, kjære, du er vakker selv om du ikke ennå har sprunget ut i din vakre indre blomst og gjort den synlig for verden. Nå lager du kanskje blader, slik som alle plantene i naturen. Slik som de som ellers ikke gjør så mye ut av seg. En helt vanlig plante, kan man tenke. Men har du sett så vakre de er nå når de bryter frem etter vinterens stillstand. De viser sin skjønnhet for de som tar seg tid til å se…

 

IMG_1908-16

 

IMG_1916-22

Nye prosjekter

 

Når jeg satte meg ned for å se på disse bildene jeg tok for noen dager siden, slo det meg at de minner om alle nye prosjekter.

Denne våren har jeg satt i gang mange nye prosjekter, mest små og hverdagslige, men også noe større. Og omtrent ingen av dem er fullført ennå. De svever rundt om kring, som alle de nye skuddene på trærne, og stadig skyter det fram flere!

Når man starter opp et nytt prosjekt, om det så er vårrengjøring i huset, planter som skal flyttes og få ny jord, puter og gardiner som skal sys, etablering av en bedrift eller bøker som skal utgis, så vet man aldri helt hvordan det ender, ihvertfall ikke her hos meg. Kommer putene til å bli som jeg tenkte? Vil plantene trives og vokse, blir boka bra og vil noen lese den?

Vil jeg lykkes? Vil jeg få det til?!

Trær og busker skyter ut sine nye skudd uten å vite hvordan det vil gå denne gangen, denne sesongen, denne sommeren. Vil de få vokse i fred, vil de få blomstre, vil de vokse mye, eller bare litt? Vil de få lage mange nye frø? Vil noen hogge dem ned og bruke dem til noe nyttig. Vil skuddene bli til blader og nye kvister, vil noen spise dem eller vil de stå helt til høsten kommer… Vil noen små flytte inn?

 

 

Lite kjenner de vel sin skjebne, de nye skuddene, men likevel skyter de ut med all sin kraft, gir alt de har, og strekker seg ut og opp mot den blå himmel! Og det til tross for all uvisshet og farer som lurer, uten å vite hva som vil skje.

 

 

Ja, tenk på det! Tenk om vi kunne være like uredde som vårskuddene, og la våre ideer bli virkelighet, la dem komme ut, bli realisert. Tenk så mange gode ideer som bare blir liggende uten at noen har prøvd en gang. Ofte drepes de i startgropa, allerede på idestadiet, for det var sikkert ikke så bra likevel, ingen skulle vel like min ide. Hvorfor skulle de? Jeg får det ikke til likevel, hva er vitsen… hva er nytten…

Nei, husj! Vekk med de negative tanker nå, la vårvindene blåse dem ut av hodet! La heller hodet fylles med den klare blå vårhimmel slik at klare tanker kan komme til, og føde nye ideer som skal skytes ut i sin klare, unggrønne vår!

For ingen endringer kommer om ikke ideene kan få lov til å prøve seg. Ja, for hvordan kan du vite hvordan det vil gå om du ikke prøver? Og skulle det ikke gå som du tenkte, så leder det kanskje inn på en annen vei som du ikke visste om på forhånd…

Se skjønnheten i de nye prosjekter, vårens nye skudd! Så sterke og samtidig så sårbare, så utrolig vakre og fulle av tillit til livet… Ja, og for ikke å bli forvirret og drukne i et hav av nye prosjekter og muligheter, trenger man klarhet, stramhet og disiplin, akkurat som disse små soldater…!

 

IMG_1771-7