Den allmektige naturen…

 

Naturen skaper skjønnhet overalt. Som dråper i regndammer på hard betong…

 

Barbeint i regnet

 

Barbeint i regndam

 

…eller regndråper på paraplyen….

 

Paraply med regndråper

 

Regndråper på paraply 2

 

Regndråper på paraply 3

 

…som små planter som ikke trenger annet enn en bitte liten flekk med sand og litt fuktighet for å spire sine små frø, og springe ut i full blomst…

 

Stemorsblomster i steinfuger

 

Liten margeritt vokser i steinfuge

 

Naturen er overalt, fordi vi lever midt i den. Og prøver vi å fortrenge dyr og vekster, vil de alltid klare å komme tilbake, før eller siden.

La oss slutte å kjempe imot og fortrenge naturen. La oss heller dra fordeler av den slik den er, som å leve i en strøm sammen med den, som om naturen strømmer gjennom oss. Og slik endelig forstå og erfare at vi ER naturen, vakre som sollyset som strømmer gjennom skyene etter regnvær.

 

Sollys trenger gjennom skyene etter torden

Vidsyn og klarhet i fjellet

 

Fantastisk er det når reisen fører en høyt til fjells. En herlig og fredfylt stund med klar, frisk luft og vidsyn, oversikt over store, åpne landskap, som gir klare tanker, energi og fornyet perspektiv på livet.

 

Utsikt fra Ringebufjellet mot Rondane

 

Nærkontakt med naturen…

 

Avblomstret molte i Ringebufjellet

 

Rent, kaldt vann som sildrer opp fra bakken, deilig kaldt mot varme føtter og leskende for en tørr gane…

 

Mosekledt vannkilde i Ringebufjellet

 

Pur væren, i enhet med fjellets og de klare tankers kraft…!

 

Stor stein mot blå himmel på Ringebufjellet

På reise

 

Når man er på reise er det ikke lett å få med seg alt det man passerer i forbifarten. Det blir uklart, man glemmer raskt, og registrerer kanskje ikke helt hva det var man passerte eller hva det egentlig var som skjedde baki der et sted…

 

Regndråper på bilruta

 

Noen steder registrerer man litt mer, og får litt oversikt.

 

Regntungt landskap

Rødt hus i regnvær

 

Men bildet er oftest kun av overfladisk karakter, et slags førsteinntrykk, for det er ikke tid til å se nærmere etter.  Hovedfokus er på den smale vei, veien som skal ta en raskest mulig fram mot målet. Ja, sikre at man forblir på veien og kommer trygt fram.

 

På bilreise i regn

 

Når målet med reisen er nådd gir det anledning til å sakke farten og se seg rundt, legge merke til alt rundt seg. Se detaljene også, og glede seg over dem.

 

Lilla storkenebb

Linnea

Grønne lupinblader med regndråper

Bregne

Gress

Myrgress

Regnvåt myrull

 

Ved målet kan man  finne ro…

 

Feriehus i blomstereng

Fredelig utsikt

Hesjer

Hesjer med Tustna i bakgrunn

 

… stillhet…

 

Hvit blåse på blå fjord med tunge skyer

Treåre i sjøen

Speiling

 

… men også nytt liv som vokser fram!

 

Små blå fugleegg til buskskvett

Fugleunder i rede på bakken. Buskskvett.

 

Og kanskje benytter man muligheten til å rydde opp, rense ut, fornye. Gi rom for noe nytt, la lyset bryte gjennom, slik at en ny reise mot et nytt mål kan settes igang.

 

Sollys bryter gjennom skylaget over Tustna

Naturens frukter

 

Sommeren er over, og det er tid for å høste av naturens frukter!

Hva smaker vel bedre enn hjemmelaget syltetøy eller selvplukkkede bær i smoothien eller andre søte retter. I år er det rikt med bær ute i naturen, aldri før har jeg sett så mye blåbær i skogen. Det er ikke for sent å plukke, så det er bare å komme seg ut for de som har mulighet!

Selv har jeg alltid vært glad i å plukke bær. Det har jeg lært av min kjære mor som alltid tok oss med på bærturer. Vi plukket det meste som kunne plukkes av bær og frukter, og hun laget syltetøy og saft for hele vinteren.

Det er som en meditasjon å gå slik å plukke disse vidunderlige gavene fra naturen, ja særlig om man også går barbeint der det er mulig. Og skogen blir så glad, så glad for at noen vil komme og plukke! Mange dyr liker også blåbærene, både bær og blader, men det er nok til alle som ønsker å høste og ta imot disse gavene.  Dette er lokal supermat, helt gratis!

 

Plukker blåbær

Blåbær

 

Bringebærene er på hell, men aldri før har det vært så store mengder og så flotte, fine bær som i år!

 

Søte bringebær

 

Vår vakre og frodige natur her i Norge har virkelig mye å by på av spiselige frukter. Tidligere i sommer kunne man spise de små, søte markjordbærene, mmm….

 

Markjordbær

 

Og i juli varslet mange moltekart om et godt molteår…

 

Moltekart i juli

 

Akkurat nå er bjørnebærene modne, så søte og gode…

 

Modne bjørnebær

 

Og skogen er full av kantareller og annen spiselig sopp, om man bare er heldig og finner dem…

 

Kantareller

 

Og for ikke å snakke om krekling, tranebær (her under blomstring i juli) og knallrøde tyttebær. Det er slik en fantastisk rikdom, og kanskje har jeg glemt noen også…

 

Krekling

Tranebærblomster

Nyplukket tyttebær

 

Jo, nyper fra de vakreste villroser… og rognebær som man kan lage deilig gele av, eller andre ting…

 

Nyper

Rogn

 

I tillegg er det også så mye annet viltvoksende man kan høste fra naturen og spise eller dra nytte av på annen måte, som ulike blader og urter, røtter, nøtter, blomster, frø, og sikkert mye, mye mer enn det jeg kjenner til! Og alt dette her oppe i det kjølige nord på vår klode.

Tenk om vi alle kunne tilegne oss kunnskapen om naturens skatter, hente den fram fra glemselen, slik at vi alle igjen kan dra nytte av naturens spiskammers, medisin og pleieprodukter for hud og hår, som en naturlig og selvsagt del av tilværelsen på denne jord. Leve i ett med naturen, på lag med naturen, stelle godt med den og høste av dens vidunderlige frukter. Og dermed stelle godt med oss selv, på lag med oss selv, og høste av våre egne frukter…

 

Nypebusk

Fred i barndommens gater i Trondheim

 

Dette blir et litt annerledes blogginnlegg. Denne gangen er det ikke naturen jeg vil vise dere. Denne gangen vil jeg hedre min barndoms gater. For i sommer har jeg vært på reise. En reise tilbake, med nye øyne som ser alt annerledes enn før.

Min barndoms gater har jeg ikke besøkt på lenge, så lenge, for jeg har vel ubevisst holdt meg unna den tiden. Ja, de fleste av oss har vel både gode og vonde minner fra oppveksten. I sommer var det som om jeg sluttet fred med dem alle.

Jeg, som er så glad i naturen, vokste opp midt i byen, nesten. Ja, jeg har ansett meg selv som svært heldig som i tillegg har hatt besteforeldre, tanter og onkler som jeg kunne besøke på landet i alle ferier og helger. Og jeg ville aldri dra hjem til byen igjen…

Men nå ser jeg hjembyen min, Trondheim, som den vakreste by, særlig der jeg bodde som barn, nede på Øya. Nå svulmer hjertet bare ved synet av bykjernen, så full av grønne trær, vakre gater og bygninger. I sommer tok jeg byen min tilbake inn i hjertet. Og de gode opplevelsene er nå som små og store lykter langs min vei, som stråler på de vonde med vakkert, mykgjørende lys.

Kan man bo på et bedre sted enn Øya når man først skal bo midt i en by? Nesten alt er ved det samme i disse gatene. Huset ser likt ut, bare med en annen, og finere farge, og i bedre stand vil jeg tro… Fortauet er det samme, like egnet til å hoppe paradis på som før… eller plukke gammel tyggegummi…

 

Klostergata på Øya i Trondheim

Hvit murgård i Klostergata på Øya i Trondheim

 

Hjørnet er det samme, et supert sted til å hoppe strikk sammen med andre barn når snøen endelig har gått og joggeskoene med glatt såle (spesialinnkjøpt til strikkhopping) hentes ned fra loftet.

 

Klostergata på hjørnet

 

Gatene ligger der som før, med de fine hagene der man kan gå på epleslang eller sykle og sykle i all evighet, og sykle om kapp med broren sin…

 

Hager på Øya i Trondheim

Gater og hager på Øya i Trondheim

Gater på Øya i Trondheim

Gater på Øya i Trondheim

 

Den gamle gangbrua over til sentrum og barneskolen på den andre siden av elva ser fortsatt helt lik ut. Ja, vakre Nidelven, like stille og vakker som før, bare mye renere nå… Med grønne lunger på begge sider med vakre hager og parkanlegg hvor man kan sole seg om man vil.

 

Gangbrua i Trondheim

Gangbrua over Nidelva i Trondheim

Nidelva og Sentrum sett fra Øya i Trondeim

Marinen ved Domkirka i Trondheim

Nidelva, Marinen og Elgesæterbrua i Trondheim, sett fra Øya

Elvepromenade langs Nidelva på Øya i Trondheim

 

Jeg husker mange stunder da jeg som barn  følte meg komplett lykkelig gjennom hele mitt vesen. Det var stunder ute i naturen, men også her, i Trondheim. Det var ganske enkelt glede over en blå himmel og sola som varmet. Eller turer ute i regnet, og stormen som feiet meg bortover fortauet på den glatte isen midt på vinteren. Stunder hvor jeg hadde lagt meg om kvelden og hørte dempede stemmer fra stua. Da jeg hoppet strikk på hjørnet eller syklet som gal gjennom gatene… Og mange, mange flere lykkelige øyeblikk…

Ja, nå hedrer jeg barndommens gater, med stor takknemlighet overfor min hjemby og alle erfaringer jeg har levd her. Men fremfor alt hedrer jeg min kjære mor som lot meg vokse opp på slikt et vakkert og godt sted…