Magi i veikanten

 

Mildvær har det vært lenge, men for noen dager siden var det litt frost og plutselig var alt pyntet med hvitt, glitrende rim.

 

IMG_6191-1

 

Var det juleenglene som banket på tro? Litt før tiden?

 

IMG_6201-1

 

Visne blader og gress i veikanten strålte i den største skjønnhet, som juveler utenfor asfaltkanten. De sang ut en invitasjon til å gå på en smykkesatt sti.

Gå en ny vei – fylt med magi.

 

IMG_6233-5

 

IMG_6250-13

 

IMG_6237-7

 

Men bare den som så etter kunne se. Den som åpnet for skjønnheten i det som var gammelt og vissent kunne øyne den nye veien som strålte i gyllent lys.

 

IMG_6248-12

 

Veien lokket med himmelsk skjønnhet i det små og stille, og med frydfull sang til hjertet…

 

IMG_6246-11

Skjønnheten i de uanselige

 

Nå blomstrer det overalt ute, i gult, blått, hvitt, rosa. Det har ikke blitt så mye blomsterfotografering ennå, men jeg håper på gode muligheter med de vakre fruktblomstene på kirsebærtrærne og andre frukttrær.

Det er så mange andre vakre formasjoner der ute nå, når alle vekster skyter sine nye blader ut av knoppene som har ventet og ventet. Se bare her, dette er ikke blomster, om du skulle tro det… Nei, dette er nye blader som er i ferd med å vokse fram.

 

IMG_1885-3

 

IMG_1889-7

 

Man må ikke være en moden blomst for å uttrykke den dypeste, sarteste skjønnhet. Og tenkt bare, uten blader vil ikke plantene klare å lage alle sine vakre blomster.

 

IMG_1900-12

 

IMG_1898-10

 

IMG_1902-13

 

Kanskje er du som bladene nå? Ja, kjære, du er vakker selv om du ikke ennå har sprunget ut i din vakre indre blomst og gjort den synlig for verden. Nå lager du kanskje blader, slik som alle plantene i naturen. Slik som de som ellers ikke gjør så mye ut av seg. En helt vanlig plante, kan man tenke. Men har du sett så vakre de er nå når de bryter frem etter vinterens stillstand. De viser sin skjønnhet for de som tar seg tid til å se…

 

IMG_1908-16

 

IMG_1916-22

Hvile i naturen

 

Har du noen gang lagt deg ned når du har vært på tur i skogen? Tatt en hvil, utstrakt på rygg med blikket opp mot himmelen. Aldri føler jeg meg så ett med naturen som når jeg gjør det, som denne dagen i midten av september, midt på stien blant bregner med begynnende høstfarger.

Perspektivet blir helt annerledes da, man ser ting man ellers ikke ville ha sett, og får en annen vinkling på omgivelsene. Som om man entrer en helt annen verden…

 

høstskog med perspektiv fra bakken

 

Så godt å kjenne blader og lyng mot kinnene, og den herlige duften av skogbunn som jeg plutselig legger mer merke til… Og når jeg ligger slik, helt stille, hører jeg fuglene bedre, og kanskje kommer de nærmere også. Bedre hvile finnes ikke, rett på bakken i moder jords frie natur, med hodet fri for tanker…

 

På gjensyn, vakre høstfarger

 

Det er ikke lenge siden naturen var full av sterke og vakre høstfarger. Og nå er det slutt. Heldigvis fikk jeg tatt noe få bilder av høstprakten, som nå kun er minner om en flammende høst.

Jeg kjenner at jeg ikke har lyst til å slippe de vakre fargene ennå. Det er vemodig når alle de sterke fargene forsvinner.  Ja, for det er ikke alltid lett å slippe de ting man liker og er glad i, slippe det man elsker, og de man elsker, eller tror man elsker. Og hvorfor skal man det, kan man spørre, det virker jo litt underlig… Men, jo, det er for å bli fri i seg selv og å sette de andre fri. Fri fra behov og begjær, fri fra all avhengighet, slik at man lettere kan se sin egen vei og følge den. Sitt eget hjertes vei.

 

 

Det er en indre frihet, og betyr ikke at man må fjerne seg fra det og de man elsker. Nei, det er båndene imellom man frir seg fra. Det du elsker er der fortsatt, men du er ikke lenger bundet fast, du er fri! Og på samme måte som trærne kaster sine vakre blader om høsten, kan også du slippe dine bånd til det og de du elsker, og slik bli fri, som høstbladet som danser i vinden og treet som tar vare på sine krefter gjennom vinteren.

 

Rødoransje blader i morgensol

Tre med gule blader i morgensol

Høstløvet

 

Bladene som en gang var så fulle av klorofyll, har nå mistet sin sterke, grønne farge. Det er slik det skal være. Kraften er ikke tapt. Den er i moderplanten. Da bladene var grønne samlet planten nye krefter Alt det grønne ble reflektert ut på verden, og på oss, hvor vi ble badet i kjærlighet og helbredende grønn kraft.

 

Høstskog i morgensol

 

Klorofyllet som reflekterer grønnfargen trekkes nå tilbake til røttene slik at planten kan overleve vinteren. De underliggende farger åpenbares så for en stund, de gule, oransje og røde. Akkurat som fargene til våre tre nedre chakra, der vår personlighet holder hus. Man kan tenke at disse ble badet i grønn og kjærlig energi gjennom sommeren. De ble overstrålet av det grønne, som i en eneste lang, myk healing.  Det er som hjertets kjærlighet til mennesket i oss, da grønn er hjertetchakraets farge. Og nå skinner mennesket i oss i de vakreste og sterkeste farger! Høstens farger.

 

IMG_9173-1

 

I naturen stråler bladene bokstavelig talt, de er nærmest selvlysende i solens lys. Etter sommerens grønne kjærlighetsbad, som fra en kjærlig og omsluttende mor og far, ja, kan man da annet enn å stråle så vakkert og sterkt da? Selv med mange sår og arr etter all ytre påvirkning gjennom vekstsesongen. Det er som om hjertet har løftet våre personlighetsfarger opp i en klar og strålende vibrasjon som skinner og stråler forbi alle sår!

 

Høstfargede lønneblader i lysende gul og grønn

 

IMG_9265-1

 

IMG_9290-1

 

Gyldne høstfarger

 

Så faller bladene til bakken, etter en befriende og luftig tur i fritt svev.

 

Høstfarget løv faller på bakken

 

Bladet skjelver før det faller, ja, for det har jo aldri sluppet seg selv helt fri før, ikke før det var rede.

 

Høstløv faller

 

På bakken skal det først gi isolasjon og varme, og så oppløses og gi næring til sin moderplante slik at den og andre kan vokse seg enda sterkere og større neste sommer, med enda flere blader, og i mange påfølgende somre.

 

Høstløv på bakken

Bli inspirert av vårens friskhet!

 

Skjønnheten i vårens grønnfarger tar helt pusten fra meg nå om dagen, og får mitt hjerte til å boble over av letthet og glede. Løvet spretter overalt, med et vidt spekter av grønnfarger. De mange tonene av grønt er så oversanselig vakre, så sterke, friske og samtidig så sarte…

 

Unge lønneblader og gammel furu

 

Bladene er helt nye av året, så skjøre og nesten gjennomskinnelige. Ennå små, ikke fullt utvokst, og lysende grønne i solens lys…

 

Vårskudd på trærne

Vårskudd på unge trær

 

 

Og overalt blomstrer det så vakkert, hvitt i hvitt, både på bakken og i trærne. Og luften fylles med de deiligste friske dufter…

 

Hvitblomstrende hegg

Hvite heggblomster

 

Sammen med solens nye vårlys skaper det hvite og det unge grønne en herlig følelse av slik ny friskhet og renhet, og samtidig harmoni og fred.

Jeg får lyst til å skape den samme følelsen i mitt eget hjem, i min egen kropp og i mine tanker…

Vårens sarte og unge skjønnhet gir inspirasjon til opprydding og renselse på mange plan. Jeg får lyst til å rydde i alle skap, kvitte meg med det jeg ikke har brukt på lenge, vaske og skure overalt hvor renholdet ikke har vært så nøye gjennom hele vinteren. Få alt gammelt støv ut av huset. Og jeg ønsker å spise renere mat, drikke mye rent og friskt vann, og la det rense hele min kropp og fylle alle cellene med nytt liv. Jeg føler for en indre renselse, av gamle vaner, tanker og følelser jeg ikke har bruk for lenger.

Så kan vårens friskhet og renhet ta bolig i mitt hjem og i meg, og skape harmoni og åpning for nye eventyr og magi gjennom sommeren som står for døren…

 

IMG_7115-1

 

La deg inspirere av vårens farger og dufter. Sug all denne grønne og hvite friskheten og sartheten inn når du er ute en tur eller åpner vinduet en stund. Betrakt de ulike grønnfargene og tenk deg at du puster dem inn, og at de skyller gjennom hele deg, sammen med alle vårblomstene.

Prøv en liten stund å kjenn at kroppen din, alle cellene dine, føles like friske og rene som de hvite blomster og nysprungne grønne blader.

 

Unge lønneblader med blomst

Unge grønne blader på lønnetre