Frisk vind ved stille vann…

 

Stråene bøyer seg for vinden, så herlig forfriskende. Jeg synes jeg kjenner hvor deilig vinden kiler mellom stråene og rensker opp!

 

IMG_9783-4

IMG_9776-5

IMG_9784-4

 

Men se, så stille vann, helt uberørt av de friske vindtakene.

 

IMG_9774-3

 

I sjøen piskes vannet opp til store bølger, men her, her er det stille vann. Det er fordi det er frosset et tynt lag med is rett under overflaten, som en lett beskyttelse. 

Vannet står for følelsene, det ubevisste i oss, og kanskje trengs det beskyttelse noen steder i de dypere lag i vannelementet.

 

IMG_9803-2

 

Vinden er ikke bare kommet for å skape bevegelse i vannet. Vinden renser også opp i luftelementet som står for tankene, og skaper klarhet, dynamikk og fart! Løfter tankene høyt opp, over skyene.

Og i den rolig vannflaten speiler kveldshimmelen seg, med skyer som endelig letter.

 

IMG_9802-2

IMG_9794-2

Ensomhet kan bli til fellesskap i ditt hjerte

 

Jeg føler slik vemod og tristhet når jeg ser på disse bildene, og jeg har brukt en del tid på å forstå hva det er de sier… Kanskje skal jeg ikke bruke dem her, har jeg tenkt… Men nylig forsto jeg at det er ensomhet de forteller om.

 

IMG_6242-1

IMG_6239-1

 

Ensomhet, den store, store ensomheten. En følelse av å være forlatt… Bryggen som var til for å reise ut eller ta imot de som kom, er ikke lenger i bruk og kan heller ikke brukes mer, den er forfalt, svinner hen. Og båtene, de kommer ikke hit lenger. Båten som hører til ligger på land og forfaller. Vannet er uklart. Og det blåser kaldt og gjennomtrengende med fjorårets strå som vaier i vinden. Hva var det som skjedde? Hvorfor? Hva gikk galt?

 

IMG_6280-1

 

Slik som med bryggen og båten kan det også være med oss mennesker. I begynnelsen var du åpen og glad, elsket alle og alt, var nysgjerrig på livet og alt og alle du møtte med et åpent hjerte. Men mennesker rundt deg hadde smerte i seg og behandlet deg ikke med ren kjærlighet, fordi de ikke kunne annet, ikke fordi de ikke elsket deg i sitt indre.

Etter hvert dro du ikke ut i din båt like ofte som før, og du stengte bryggen, stadig oftere. Det var nødvendig, fordi du opplevde smerte når du var så åpen, mottakelig og tillitsfull, og bare var deg selv. En smerte som ble vekket eller skapt av opplevelser med andre mennesker. Du måtte beskytte deg, det var helt naturlig og nødvendig, kjære deg. Du ville jo ha det bra. Du trengte det. Du beskyttet deg instinktivt, men samtidig stengte du også ute de som bare ville deg godt.

Så forfalt bryggen og båten, litt etter litt, og vannet ble uklart. Vannet, som er dine følelser. Og det hele ble glemt og skjøvet bort, ut av din dagsbevissthet. Du glemte hvem du var, og du glemte de vondeste følelsene.

 

IMG_6293-1

IMG_6292-1

 

Og så kom ensomheten, den store ensomheten. Fordi du forlot noe i deg selv, kjære. Du forlot den delen av deg selv som du trengte å beskytte. Men fordi du har glemt, vet du kanskje ikke hvor denne følelsen kommer fra… Ensomheten som kan dukke opp selv om du har mennesker rundt deg og som du er glad i. Kanskje venter du på å bli reddet… men vet kanskje ikke helt fra hva…

 

IMG_6264-1

 

Men vannet, det husker. Det husker hvem du egentlig er, slik du var da bryggen var i full bruk og du var helt åpen uten forsvar i ditt hjerte. Se inn i ditt vann, dine følelser. Aksepter dem og gi slipp på det du ikke lenger trenger. Litt etter litt vil vannet bli klarere da, og så vil du igjen se hvem du egentlig er. Du vil se bunnen, og du vil se ditt klare speilbilde.

Og bryggen og båten din kan igjen fornyes ved å tillate det rene vannet å rense dine sår slik at de kan gro. Du vil igjen reise ut og du vil igjen stå klar på bryggen for å ta imot de som vil deg godt. Du vil på nytt skape et fellesskap i ditt hjerte, kjære.

Og du vil se at ingenting egentlig gikk galt. For alt sammen har styrket deg, gitt deg en ny kraft som du ellers ikke ville ha hatt. Derfor er ensomheten egentlig vakker, fordi dens hensikt er å gi deg muligheten til å utvikle et fellesskap i deg selv og med andre. Et fellesskap mye dypere og mer meningsfylt en du noensinne før har opplevd.

Du vil bli ett med alle delene i deg selv, og du vil føle en dypere enhet med andre mennesker, ja hele menneskeheten. For du og verden er ett, kjære deg. Vi er ett, vi alle er deler av hverandre…

Så la oss bygge opp og åpne våre brygger for hverandre, og igjen ta båtene på vannet. Slik at vi kan være sammen, igjen, i glede, kjærlighet og fred…

 

IMG_6268-1

Vakre isformasjoner viser følelsenes skjønnhet

Vann og kulde kan sammen skape de vakreste former og skulpturer. Som du kanskje kjenner til anses vann ofte som symbol for følelser. Og is… kan man da se som stivnede følelser…

 

SONY DSC

 

Men når jeg ser alle de vakre former og mønstre som ofte skapes når vann fryser, ser jeg at de forteller om skjønnheten som følelsene faktisk skaper. Isen gjør denne skjønnheten synlig for oss!

 

SONY DSC

 

Isen på disse bildene er formet av sjøen og bølgene. Av bølgetopper og bølgedaler. Som humørsvingninger, oppturer og nedturer, som yin og yang. Og når vannet stilner står de vakre formene tilbake, og vitner om den harmoni og fred som bare kan oppnås når man har erfart alle bølgene.

 

SONY DSC

 

Det er godt å kjenne at man har følelser og tør å ta dem frem i seg, alle sammen. Ikke stenge dem inne eller trykke dem ned og glemme dem. Nei, tillat deg å føle som du gjør og kjenn at du lever! Og gi aksept til dem, for i dette forunderlige samspillet mellom topper og daler ligger skapelsen av stor skjønnhet og veien til hvem du er.

 

SONY DSC

SONY DSC

Kom deg opp av sofaen, gjør noe du liker!!!

Like før jul var jeg så heldig å ha noen dager fri fra jobben. Mens jeg satt i sofaen med tanker om å få mer klarhet i tanker og følelser jeg slet med, kom det en klar beskjed. Det startet med at jeg skrev ned ting som hadde plaget meg den siste tiden. Jeg hadde vært så sur og negativ en periode, og jeg var så lei av så mye, så nå ville jeg skrive ned alt for å få litt mer klarhet i alt dette. Jeg skrev ned noe jeg var så irritert på, og så dette:

 

«En del av meg har bare lyst til å gi opp. Alt.  Jeg blir jo ikke bedre uansett.» Så kom dette, som et svar:

-«Jasså! Hvordan vil du vite det?! Sånt sludder! Slutt å sutre nå, og kom deg opp av sofaen, og beveg deg!!» JA VEL!!

– «GJØR NOE, HVA SOM HELST SOM GJØR DEG GLAD!! – TA BILDER, DET HAR DU JO LYST TIL!» …. JA VEL!

– «GÅ PÅ SKI, DET HAR DU JO LYST TIL!!» ….OK…

– «SLUTT Å HA SÅ MYE FOKUS PÅ DET DU IKKE FÅR TIL!! HVA SÅ?!! SÅ GJØR NOE ANNET!!»

 

Oi! Der fikk jeg klar beskjed, ja. Hvor det kom fra vet jeg ikke, men det fikk meg ihvertfall opp av sofaen som jeg hadde tenkt å bli en stund i… for å meditere…

Kameraet ble med ut på tur, her er noen av bildene fra turen…, en tåkete dag. Og humøret ble litt bedre… og det kom inspirasjon til å lage en blogg om skjønnhet…

 

SONY DSC

SONY DSC