Vårlig fryd!

Vår, vår, elskelige vår! Hvilken fryd og glede bringer ikke de skjønne vårblomster og alle knopper som plutselig skyter ut nye blader! Først hestehoven som stråler som små soler lenge før noe annet har kommet fram fra vinterdvalen.

Blir du ikke glad over å se den første hestehoven? Endelig vår, sier den! Endelig lysere tider! Er de ikke vakre de skjønne gule små, vidåpne mot en fortsatt blek vårsol. Det er lenge siden den første hestehoven dukket opp nå, og inntil nylig har det bare blitt flere og flere.

Nå har hvitveisen stått i blomst en god stund, bjørka har små grønne blader, et hav av ulike knopper skyter ut, ulike arter til ulike tider.

Alt kan ikke komme på en gang, det blir for mye å håndtere! Og våren ville vært over på et blunk. Nei, alt må skje til sin tid, til den tid som er rett for den enkelte. Alt nytt må komme trinnvis, litt og litt, sånn at vi rekker henge med. Sånn at vi rekker å nyte den første hestehoven før neste vårunder setter inn.

Selv om det går sakte, bit for bit, så går det likevel fort, sett i det store bildet. Det er så mye som er nytt, så mange ulike slag som bryter frem etter den stille, kjølige tiden. Det må være umulig å få meg seg alt sammen. Likevel skjer endringene, selv om du ikke ser alt sammen. Da er det nok å nyte det som dukker opp i din vei, og ha tillit til at du vil få dine egne vårunder, og akkurat de du trenger denne gangen.

Våren har kommet lengre her nå enn hva disse bildene viser, og jeg er spesielt glad i hvitveis, den vidunderlige hvitveisen. Og trærne som springer ut! Hva er ditt vårunder i år?

Å betrakte tåka fra avstand

 

Etter en tåkefylt vinter er det godt å kunne være i solen og betrakte tåkehavet fra avstand. Endelig har det kommet mer oversikt og klare tanker! Sollyset tvinger tåka i kne, slik at vi endelig kan se på den utenifra.

 

IMG_1119-2

 

Det minner meg om et tips jeg fikk for en del år siden. Jeg syntes et venninneforhold jeg hadde var så vanskelig, men jeg klarte ikke å se det klart. Tipset jeg fikk var å sette fram to stoler og betrakte disse fra avstand. Jeg skulle se for meg at min venninne satt i den ene stolen og jeg i den andre. Så skulle jeg tenke på det jeg opplevde som vanskelig, og så betrakte utenifra hva det var som egentlig skjedde mellom oss.

Og det virket! Plutselig ble det helt klart for meg hva som var problemet, og jeg forsto at jeg måtte forandre på meg selv og hvordan jeg tenkte for å endre på situasjonen.

Så fredelig og godt er det å sitte her på berget ved det lille, vakre treet og skue over tåkehavet tidlig om morgenen, med hodet i klar luft og kunne se langt, så langt.

Og over meg stråler en klar, blå himmel og lover klare tanker og lysende dager.

 

IMG_1115-4

Himmelsk lys

 

Nå når naturen har fått så lite farger, og det nærmer seg den mørkeste tiden i denne delen av verden, er det en gave med disse sarte og flammende soloppganger og solnedganger. Det er som om noen ønsker å minne oss om skjønnheten på denne jord, at livet fortsatt er vakkert, at det fortsatt er lys og liv. Denne høsten og begynnende vinteren har kveldshimmelen ofte vært oransje, noen ganger som et mykt lys over horisonten.

 

IMG_9322-2

 

Andre ganger som et oransje flammehav. Som en flamme av fred som lyser over landskapet og folket.

 

IMG_9879-2

 

Og for ikke å glemme nordlyset, det helt magiske nordlyset man er velsignet med lengre nord, og aller mest der hvor solen har tatt en vinterpause. Jeg har sett nordlys kun to ganger i mitt liv, og har ingen egne bilder. Så jeg får låne fra youtube denne gangen. Denne videoen av nordlyset liker jeg spesielt godt på grunn av musikken, som gjør den mer kraftfull:

 

Nei, glem ikke lyset og de vakre fargene, selv om ting synes mørke. Se på himmelens strålende fargeprakt når du får sjansen, og ta den imot som en vakker gave til deg, kjære.

 

IMG_9880-2

 

IMG_9868-2

Frisk vind ved stille vann…

 

Stråene bøyer seg for vinden, så herlig forfriskende. Jeg synes jeg kjenner hvor deilig vinden kiler mellom stråene og rensker opp!

 

IMG_9783-4

IMG_9776-5

IMG_9784-4

 

Men se, så stille vann, helt uberørt av de friske vindtakene.

 

IMG_9774-3

 

I sjøen piskes vannet opp til store bølger, men her, her er det stille vann. Det er fordi det er frosset et tynt lag med is rett under overflaten, som en lett beskyttelse. 

Vannet står for følelsene, det ubevisste i oss, og kanskje trengs det beskyttelse noen steder i de dypere lag i vannelementet.

 

IMG_9803-2

 

Vinden er ikke bare kommet for å skape bevegelse i vannet. Vinden renser også opp i luftelementet som står for tankene, og skaper klarhet, dynamikk og fart! Løfter tankene høyt opp, over skyene.

Og i den rolig vannflaten speiler kveldshimmelen seg, med skyer som endelig letter.

 

IMG_9802-2

IMG_9794-2

Hvile i naturen

 

Har du noen gang lagt deg ned når du har vært på tur i skogen? Tatt en hvil, utstrakt på rygg med blikket opp mot himmelen. Aldri føler jeg meg så ett med naturen som når jeg gjør det, som denne dagen i midten av september, midt på stien blant bregner med begynnende høstfarger.

Perspektivet blir helt annerledes da, man ser ting man ellers ikke ville ha sett, og får en annen vinkling på omgivelsene. Som om man entrer en helt annen verden…

 

høstskog med perspektiv fra bakken

 

Så godt å kjenne blader og lyng mot kinnene, og den herlige duften av skogbunn som jeg plutselig legger mer merke til… Og når jeg ligger slik, helt stille, hører jeg fuglene bedre, og kanskje kommer de nærmere også. Bedre hvile finnes ikke, rett på bakken i moder jords frie natur, med hodet fri for tanker…