Å betrakte tåka fra avstand

 

Etter en tåkefylt vinter er det godt å kunne være i solen og betrakte tåkehavet fra avstand. Endelig har det kommet mer oversikt og klare tanker! Sollyset tvinger tåka i kne, slik at vi endelig kan se på den utenifra.

 

IMG_1119-2

 

Det minner meg om et tips jeg fikk for en del år siden. Jeg syntes et venninneforhold jeg hadde var så vanskelig, men jeg klarte ikke å se det klart. Tipset jeg fikk var å sette fram to stoler og betrakte disse fra avstand. Jeg skulle se for meg at min venninne satt i den ene stolen og jeg i den andre. Så skulle jeg tenke på det jeg opplevde som vanskelig, og så betrakte utenifra hva det var som egentlig skjedde mellom oss.

Og det virket! Plutselig ble det helt klart for meg hva som var problemet, og jeg forsto at jeg måtte forandre på meg selv og hvordan jeg tenkte for å endre på situasjonen.

Så fredelig og godt er det å sitte her på berget ved det lille, vakre treet og skue over tåkehavet tidlig om morgenen, med hodet i klar luft og kunne se langt, så langt.

Og over meg stråler en klar, blå himmel og lover klare tanker og lysende dager.

 

IMG_1115-4

Nysnø

 

Vinteren var visst ikke helt klar til å slippe taket fullt og helt ennå, og sannelig snødde det ikke forrige kvelden, igjen. Denne vinteren har snøen kommet og gått i denne delen av landet, kommet og gått. Snøen er borte igjen her, men slik er det vel ikke over hele landet.

Vakkert er det når snøen daler stille ned, så luftig og lett, dansende, som om snøfnuggene ber oss huske å danse! Til tross for mørke og vinter, og lengsel etter vår og sommer.

Så godt er det å stå helt stille og kjenne den mye snøen mot ansiktet, kjølig mot huden før den smelter og renner vekk.

 

IMG_0684-4

 

IMG_0614-2

Snøen er en bærer av informasjon

Den er ikke bare noe stoff som legger seg oppå alt som er. Alle vet vi at snø består av milliarder av snøkrystaller, men har du tenkt på at snøen faktisk er levende og har en egen bevissthet? Snø er frosset vanndamp og vann er jo en levende bærer av informasjon.

I stedet for å renne videre ned i bakken, slik som regnet gjør, blir snøen liggende en stund. Kanskje for å mate oss med sin utstråling og informasjon over lengre tid enn det regnet kan.

 

IMG_0465-3

 

Den lette nysnøen minner om et mykt og deilig sjal, så luftig, men likevel så varmende og godt. Den ligger som en englekappe over naturen og landskapet. Som om englene ønsker å omhylle naturen i sin kjærlighet for en stund, og la naturen hvile.

Englenes vibrasjoner ligger i snøen

 

Ja, tenk om det er slik at de klare, hvite snøkrystallene er bærere av englenes vibrasjoner. Fordi det er de som har hvisket kjærlige ord til de små vanndråpene, slik at de i det hele tatt kunne danne disse skjønne snøkrystaller.

Tenk hvilken gave det er for naturen og  trærne å bli omhyllet av denne vakre hvite kappen som bringer med seg de nærende energier fra englene. Og en gave til oss, selv om vi jo ikke går rundt med snøen på kroppen.

Hvor lyst og vakkert blir ikke landskapet og alle ting med et lag av nysnø over seg.  Og trærne bøyer sine grener i ydmykhet for denne vakre gave.

 

IMG_0735-2

 

IMG_0715-3

 

Alt blir så stille. Som for å vise at vi også må huske stillheten. Være stille og mottakelige.

 

IMG_0974-2

 

Snøen demper alle lyder av våre handlinger, alt blir lyst og hvitt, alle nyansene jevnes ut.  Den skjuler, men  fremhever også formene i naturen.

 

IMG_0955-2

 

IMG_0909-2

 

Og den minner oss om renheten. Renhet i kropp, hjerte og sinn, uten all forurensning som vi fyller oss med til daglig. Det være seg i tanker, følelser eller rent fysisk.

Snøen fra oven er som en velsignelse, slik at vi kan huske å bremse ned. Huske å alt være som det er, være stille i oss selv og kun tenke og tale de rene ord. La oss danse som de glade snøfnugg!

 

IMG_0413-2

 

Fred i vintermørket

 

Lenge har vintermørket ligget over landet. Aller mest i nord, men også her i sør, med korte dager. Så korte har dagene vært at man nesten ikke har kommet seg ut mens det var dagslys. Sånn er det vel fortsatt for veldig mange, selv om dagene gradvis blir lysere og lengre nå.

Flere ganger har jeg gått ut for å nyte frisk luft og vakkert landskap og natur, men få bilder har det blitt, fordi det oftest har blitt så fort mørkt når jeg var ute. Fotostativ har jeg ikke, så da blir bildene også ganske så grovkornete, og jeg har vegret meg for å legge dem ut her på bloggen. Og tungt har alt føltes, jeg har ikke orket så mye, heller ikke å skrive. Men nå gjør jeg det likevel, deler de mørke, grove bildene og skriver noen linjer.

 

IMG_0072-2

Men, hva er vel egentlig så galt med den mørke tiden?

Så mange klager over denne tiden av året, den tunge, mørke tiden. Må det egentlig være så tungt? Mørket er egentlig ikke bare tungt og negativ. Det er også godt og fredfylt, og innbyr til hvile, både i sinn og kropp. Hvorfor kjempe imot, og forvente eller tro at hele året skal være likt. Hvorfor ikke tillate seg selv og alt annet å gå litt tregere i denne tiden, tillate seg selv mer hvile og ro, mer søvn kanskje.

 

IMG_0066-2

Mørketiden er en naturlig del av en syklus

Det er slik som den mørke siden av yin/yang-symbolet. Det nytter ikke å hele tiden skulle kjempe imot naturens naturlige takt. Man skal liksom ha sommer hele året, men en stadig streben etter sommeren gjør at man bare blir utslitt. Man blir misfornøyd med seg selv når man likevel ikke klarer det på lang sikt. For hviletiden er også en del av naturens lover, slik som sommeren er. Naturens takt, naturens sykluser, bølger og rytmer er vi en del av. Det er gammel kunnskap det. Noe er overført til vårt samfunn i dag gjennom de gamle kinesiske tradisjoner og filosofier, som læren om tao og lovene om forandringer.

 

IMG_0070-2

Husk at naturen viser vei

La naturens pust lede an, og la deg følge naturens naturlige rytmer. Bli venn med mørketiden. Kom deg ut av stuen med kunstig belysning og gå ut og føl på naturens fredfylte mørke. La deg selv fylles med indre hvile og ro.

 

IMG_0048-2

Himmelsk lys

 

Nå når naturen har fått så lite farger, og det nærmer seg den mørkeste tiden i denne delen av verden, er det en gave med disse sarte og flammende soloppganger og solnedganger. Det er som om noen ønsker å minne oss om skjønnheten på denne jord, at livet fortsatt er vakkert, at det fortsatt er lys og liv. Denne høsten og begynnende vinteren har kveldshimmelen ofte vært oransje, noen ganger som et mykt lys over horisonten.

 

IMG_9322-2

 

Andre ganger som et oransje flammehav. Som en flamme av fred som lyser over landskapet og folket.

 

IMG_9879-2

 

Og for ikke å glemme nordlyset, det helt magiske nordlyset man er velsignet med lengre nord, og aller mest der hvor solen har tatt en vinterpause. Jeg har sett nordlys kun to ganger i mitt liv, og har ingen egne bilder. Så jeg får låne fra youtube denne gangen. Denne videoen av nordlyset liker jeg spesielt godt på grunn av musikken, som gjør den mer kraftfull:

 

Nei, glem ikke lyset og de vakre fargene, selv om ting synes mørke. Se på himmelens strålende fargeprakt når du får sjansen, og ta den imot som en vakker gave til deg, kjære.

 

IMG_9880-2

 

IMG_9868-2

Brun vinter, en syntese av motsetninger…

 

Mange steder i landet er det hvit vinter nå, men ikke alle steder. Her er vinteren brun. Grå og trist vil nok mange si.

Da alle høstfargene var borte føltes det vemodig og trist, nå var det liksom ingenting spesielt å glede seg over ute. Men så ble jeg oppmerksom på alt det brune i naturen, så lune, varme brunfarger over alt.

 

IMG_9533-1

 

IMG_9539-2

 

Når jeg tenker på fargelæren og fargesirkelen, er brun egentlig en spesiell farge, fordi den er en sammenblanding av komplementærfarger, det vil si en blanding av to farger som ligger like overfor hverandre eller på motsatt side i fargesirkelen. Blander man for eksempel rød og grønn vil man få brun. Det samme med lilla og gul, blå og oransje. De fremhever hverandre om de brukes ved siden av hverandre. Men når de blandes blir det altså brunt.

Brunfargen kan derfor ses som en syntese av motsetninger på det fysiske plan. Harmoni. Fred. Og smører man sammen alle fargene, blir det også ganske så brunt. En syntese av alle farger…

Brun er jordas farge

En farge for fruktbarhet, næring og livgivende kraft. Og jeg som har unngått brunt i klær en stund, fordi jeg ville ha renere farger, og ikke noe så urent som brunt! Men da har jeg nok undervurdert brunfargens gode energi og kraft. Nå har jeg lyst til å kle meg i brune toner, både duse og sterke, og føle meg mer i ett med moder jord.

 

IMG_9584-2

IMG_9590-2

 

Neste gang du ser ut på en naken vinter, så se etter de fine bruntonene. Alt må ikke ha klare, rene eller lyse farger for å være vakkert. Se etter skjønnheten i visnende natur, i brune blader på bakken, i brun bark på trær og busker. Brunt gress.

 

IMG_9606-2

 

Betrakt de brune, pløyde jorder eller brune blomsterbed. Brunfargen legger naturen og landskapet i ro, og det stråler ut fred og harmoni.

 

IMG_9561-8