Magi i veikanten

 

Mildvær har det vært lenge, men for noen dager siden var det litt frost og plutselig var alt pyntet med hvitt, glitrende rim.

 

IMG_6191-1

 

Var det juleenglene som banket på tro? Litt før tiden?

 

IMG_6201-1

 

Visne blader og gress i veikanten strålte i den største skjønnhet, som juveler utenfor asfaltkanten. De sang ut en invitasjon til å gå på en smykkesatt sti.

Gå en ny vei – fylt med magi.

 

IMG_6233-5

 

IMG_6250-13

 

IMG_6237-7

 

Men bare den som så etter kunne se. Den som åpnet for skjønnheten i det som var gammelt og vissent kunne øyne den nye veien som strålte i gyllent lys.

 

IMG_6248-12

 

Veien lokket med himmelsk skjønnhet i det små og stille, og med frydfull sang til hjertet…

 

IMG_6246-11

Vårblomstene reiser seg, igjen….

 

De mange skjønne vårblomster kommer fram, i sine farger og former, så små, men akk så vakre når man ser nærmere etter. De har åpnet seg, så glade, mot morgenlyset og venter tålmodige på sola som snart kommer over åskammen.

Og så – så kom det et nytt snev av vinter, akkurat da de endelig åpnet seg. Noen ble slått til bakken, for en stund.

 

Hvitveis i frost og rim

 

Men fortvil ikke kjære, det er sjelden livet går på skinner mot de mange mål. Som du vet er heller ikke det meningen, om du skal kunne vokse deg riktig så vakker og stråle visdommens skjønnhet ut på verden.

Det oppstår alltid fare for å bli såret når man er modig og åpner de nye dører, som vårens blomster forteller om, ja, for man har jo aldri åpnet akkurat den døra før. Og den sarte og vakre sårbarheten kommer fram.

 

Blåveis med rim

 

Vit, kjære, at du vil reise deg igjen, ja, stadig raskere for hver nye dør på veien mot de lysende mål. Og se, blomstene som nesten så døde ut reiser seg igjen når solens stråler treffer og varmer så godt.

Så fortvil ikke, kjære, du vil også reise deg på nytt, enda vakrere enn før, med en ny glød i kinnene. Akkurat som de skjønneste vårblomster som ler i solens lys og varme!

 

Blåveis i sol 2

 

Blåveis i sol 1

 

For å virkelig kunne se all denne skjønnheten er man nødt til å stoppe opp, bøye seg ned og se inn i blomstenes smilende ansikt. Slik du må ta deg tid til å se godt inn i deg selv for å oppdage din egen indre skjønnhet.

Ja, vårblomstene smiler og ler, så glade er de over å kunne åpne seg mot morgensolen og bringe bud om nytt håp og nytt liv! Er du helt stille i deg selv mens du skuer inn i vårblomstenes åpne kronblader, ja, så kan du kanskje høre den glade latter!

 

Blåveis i sol 5

Vårens dører

 

Nå skal knoppene snart åpne seg, slik at løvet kan komme ut, og blomstene åpne seg mot verden.

 

 

Knoppene er som uåpnede dører som venter på å bli valgt, av deg. Utvalget er stort og det er dører for alle. Hvilken velger du?

For våren kommer med nye muligheter, kjære deg.

 

 

Her om dagen så jeg en nydelig film om en autistisk kvinne som fant sin egen vei gjennom frykten, det vanskelige og de fastlåste mønstrene. Da hun for første gang måtte ta sitt eget valg om hva hun ville gjøre med livet sitt ble hun redd og veldig usikker. Men en venn sa til henne at det å velge ikke var annet enn en dør hun skulle gå gjennom, og hun så billedlig for seg denne døren som hun gikk fram til og åpnet.

Så enkelt og så ukomplisert som det. En helt vanlig dør, helt ufarlig. Et bilde, uten forstyrrende tanker som åpner for tvil.

Siden dukket det opp mange dører som kunne åpnes om hun ville, og med den fysiske døra for sitt indre blikk klarte hun å utfordre seg selv ved å gå inn i nye, ukjente situasjoner.

Kanskje er det slik jeg skal tenke heretter når nye muligheter og utfordringer åpenbarer seg. Se for meg en helt konkret dør, der og da, eller kanskje heller en blomsterknopp som åpner seg?

 

Påskelilje som snart åpner seg 1

 

Og så gå gjennom og ut i vårens vakre lys!

 

Påskelilje som snart åpner seg 2

Himmelsk lys

 

Nå når naturen har fått så lite farger, og det nærmer seg den mørkeste tiden i denne delen av verden, er det en gave med disse sarte og flammende soloppganger og solnedganger. Det er som om noen ønsker å minne oss om skjønnheten på denne jord, at livet fortsatt er vakkert, at det fortsatt er lys og liv. Denne høsten og begynnende vinteren har kveldshimmelen ofte vært oransje, noen ganger som et mykt lys over horisonten.

 

IMG_9322-2

 

Andre ganger som et oransje flammehav. Som en flamme av fred som lyser over landskapet og folket.

 

IMG_9879-2

 

Og for ikke å glemme nordlyset, det helt magiske nordlyset man er velsignet med lengre nord, og aller mest der hvor solen har tatt en vinterpause. Jeg har sett nordlys kun to ganger i mitt liv, og har ingen egne bilder. Så jeg får låne fra youtube denne gangen. Denne videoen av nordlyset liker jeg spesielt godt på grunn av musikken, som gjør den mer kraftfull:

 

Nei, glem ikke lyset og de vakre fargene, selv om ting synes mørke. Se på himmelens strålende fargeprakt når du får sjansen, og ta den imot som en vakker gave til deg, kjære.

 

IMG_9880-2

 

IMG_9868-2

Den allmektige naturen…

 

Naturen skaper skjønnhet overalt. Som dråper i regndammer på hard betong…

 

Barbeint i regnet

 

Barbeint i regndam

 

…eller regndråper på paraplyen….

 

Paraply med regndråper

 

Regndråper på paraply 2

 

Regndråper på paraply 3

 

…som små planter som ikke trenger annet enn en bitte liten flekk med sand og litt fuktighet for å spire sine små frø, og springe ut i full blomst…

 

Stemorsblomster i steinfuger

 

Liten margeritt vokser i steinfuge

 

Naturen er overalt, fordi vi lever midt i den. Og prøver vi å fortrenge dyr og vekster, vil de alltid klare å komme tilbake, før eller siden.

La oss slutte å kjempe imot og fortrenge naturen. La oss heller dra fordeler av den slik den er, som å leve i en strøm sammen med den, som om naturen strømmer gjennom oss. Og slik endelig forstå og erfare at vi ER naturen, vakre som sollyset som strømmer gjennom skyene etter regnvær.

 

Sollys trenger gjennom skyene etter torden

Dansen mellom lys og skygge

 

Jeg var en tur på ski i skogen i dag. Været var strålende, med sol fra skyfri himmel. Men inne i skogen var det skygge. Det syntes jeg først var litt leit, for jeg ville jo gjerne ha litt sol på meg. Men så begynte jeg å legge merke til det fine spillet mellom lys og skygge der inne mellom trærne. En annen type skjønnhet som ikke er å finne ute i åpent terreng som bader i sol, hvor det knapt finnes skygger på en slik dag.

Skogen og skyggene er som de skjulte ting i oss, eller våre mørke og kanskje ukjente sider. Steder i oss hvor vi ikke ser så godt, som i den dypeste skog. Steder man kan være litt redd for å bevege seg inn i, for det er mørkt og uoversiktlig. Men som sola som skinner inn mellom trærne, kan vi trenge inn i de dypeste lag i oss selv, og la lyset skinne også her. Avsløre oss selv og våre illusjoner slik at vi kan leve i sannhet.

Har du sett hvor vakkert spillet mellom lys og skygge er. Uten skyggene ville ikke lysets stråler fortone seg som like vakre. Det er en skjønnhet som kanskje ønsker å la oss forstå at både lys og skygger skal verdsettes og elskes. At vi ikke skal fordømme skyggene i oss selv og andre, for uten dem hadde vi kanskje ikke blitt klar over skjønnheten vi bærer i oss. Det er en vakker dans mellom lys og skygger også i oss, akkurat som mellom yin og yang. Som skaperens innpust og utpust, som sammen er harmoni og helhet.

Når lyset skinner inn i skyggene og skaper denne vakre dans, kan vi velge vår vei, og ikke lenger styres av det som før lå i det skjulte.

 

SONY DSC

Lysets alkymi…

 

De første stråler av lys treffer mørket i den dypeste skog, i det dypeste ubevisste. Når lyset treffer og trenger inn, lyses det ukjente og glemte opp i en gullskimrende glød!

Bare en liten del i starten, forsiktig og kjærlig. Det er alkymi, hvor det mørke og gamle transformeres til vakkert gyllent lys, glede og varme. Det som før var gjemt fylles med ren kjærlighet, bare lyset slippes til…

Solgløtt i vinduskarmen

 

Endelig litt sol i vinduskarmen igjen. Det er godt å kunne åpne vinduet og slippe lys og luft inn etter en lang mørk vinter. Som et løfte om vår, med nytt liv og nytt håp! Og de vakre gjenstander (og puser…) får et ekstra løft og kommer til sin rett i det bleke sollyset, der i vinduskarmen…