Opp over kanten

 

Nå har det vært stille her i lang tid, men litt bilder tar jeg stadig vekk, og nå fikk jeg lyst til å dele noe fra sommeren som har vært. Denne gangen fra kornåkeren.

Kornene står flotte og ranke, i rekke og rad. Alle ser de ganske så like ut, perfekte, glatte. De står her fordi noen har bestemt at de skal stå her, alle sammen. Noen har manipulert med dem slik at de skal tåle å stå så tett i tett, uten andre arter på samme sted. Uten mangfold. Alt de ser er det samme, tilsynelatende perfekt.

 

IMG_2250-6

 

Skal tro om de lengter etter noe annet, om de føler at noe kunne vært annerledes? En lengsel etter noe de ikke helt vet hva er, for noe annet har de vel aldri sett. Ja, om ikke en strekker seg opp og ser over kanten. Kanskje visste ingen om kanten, kanskje har de ant den, men synes den er skremmende.

 

IMG_2252-8

 

En og annen strekker seg alltids opp og ser. Får oversikt. Ser at livet kan by på så uendelig mye mer, at det er rikdom, åh, slik en fantastisk rikdom og overflod.

 

IMG_2255-10

 

De som står ytterst kan alltids strekke seg utover og menge seg med de vakre blomstene utenfor. Kanskje ta en herlig levende dans mens de vaier i vinden. De innenfor har vel ikke så mye valg, de er jo bare korn og kan ikke velge å forflytte seg. Eller?

 

IMG_2247-3

IMG_2242-1

Hva med deg, er du som kornet?

Eller tror du på at du kan forflytte deg til et annet sted, en annen tilstand? Tror du at du ikke har valg, eller tror du at du er ditt eget livs regissør? Tror du at du kan skape et annet liv…

Vel, du skaper jo allerede, gjør du ikke? Hvert minutt av din dag tar du valg, oftest uten å vite det. Det er interessant å begynne å legge merke til dette, observere. Så kan du begynne å velge mer bevisst, slik at du kan skape det livet du ønsker. Et liv med rikdom, mangfold og overflod. Og glede, masse glede!

 

IMG_2243-2

Nye prosjekter

 

Når jeg satte meg ned for å se på disse bildene jeg tok for noen dager siden, slo det meg at de minner om alle nye prosjekter.

Denne våren har jeg satt i gang mange nye prosjekter, mest små og hverdagslige, men også noe større. Og omtrent ingen av dem er fullført ennå. De svever rundt om kring, som alle de nye skuddene på trærne, og stadig skyter det fram flere!

Når man starter opp et nytt prosjekt, om det så er vårrengjøring i huset, planter som skal flyttes og få ny jord, puter og gardiner som skal sys, etablering av en bedrift eller bøker som skal utgis, så vet man aldri helt hvordan det ender, ihvertfall ikke her hos meg. Kommer putene til å bli som jeg tenkte? Vil plantene trives og vokse, blir boka bra og vil noen lese den?

Vil jeg lykkes? Vil jeg få det til?!

Trær og busker skyter ut sine nye skudd uten å vite hvordan det vil gå denne gangen, denne sesongen, denne sommeren. Vil de få vokse i fred, vil de få blomstre, vil de vokse mye, eller bare litt? Vil de få lage mange nye frø? Vil noen hogge dem ned og bruke dem til noe nyttig. Vil skuddene bli til blader og nye kvister, vil noen spise dem eller vil de stå helt til høsten kommer… Vil noen små flytte inn?

 

 

Lite kjenner de vel sin skjebne, de nye skuddene, men likevel skyter de ut med all sin kraft, gir alt de har, og strekker seg ut og opp mot den blå himmel! Og det til tross for all uvisshet og farer som lurer, uten å vite hva som vil skje.

 

 

Ja, tenk på det! Tenk om vi kunne være like uredde som vårskuddene, og la våre ideer bli virkelighet, la dem komme ut, bli realisert. Tenk så mange gode ideer som bare blir liggende uten at noen har prøvd en gang. Ofte drepes de i startgropa, allerede på idestadiet, for det var sikkert ikke så bra likevel, ingen skulle vel like min ide. Hvorfor skulle de? Jeg får det ikke til likevel, hva er vitsen… hva er nytten…

Nei, husj! Vekk med de negative tanker nå, la vårvindene blåse dem ut av hodet! La heller hodet fylles med den klare blå vårhimmel slik at klare tanker kan komme til, og føde nye ideer som skal skytes ut i sin klare, unggrønne vår!

For ingen endringer kommer om ikke ideene kan få lov til å prøve seg. Ja, for hvordan kan du vite hvordan det vil gå om du ikke prøver? Og skulle det ikke gå som du tenkte, så leder det kanskje inn på en annen vei som du ikke visste om på forhånd…

Se skjønnheten i de nye prosjekter, vårens nye skudd! Så sterke og samtidig så sårbare, så utrolig vakre og fulle av tillit til livet… Ja, og for ikke å bli forvirret og drukne i et hav av nye prosjekter og muligheter, trenger man klarhet, stramhet og disiplin, akkurat som disse små soldater…!

 

IMG_1771-7

 

 

Vårblomstene reiser seg, igjen….

 

De mange skjønne vårblomster kommer fram, i sine farger og former, så små, men akk så vakre når man ser nærmere etter. De har åpnet seg, så glade, mot morgenlyset og venter tålmodige på sola som snart kommer over åskammen.

Og så – så kom det et nytt snev av vinter, akkurat da de endelig åpnet seg. Noen ble slått til bakken, for en stund.

 

Hvitveis i frost og rim

 

Men fortvil ikke kjære, det er sjelden livet går på skinner mot de mange mål. Som du vet er heller ikke det meningen, om du skal kunne vokse deg riktig så vakker og stråle visdommens skjønnhet ut på verden.

Det oppstår alltid fare for å bli såret når man er modig og åpner de nye dører, som vårens blomster forteller om, ja, for man har jo aldri åpnet akkurat den døra før. Og den sarte og vakre sårbarheten kommer fram.

 

Blåveis med rim

 

Vit, kjære, at du vil reise deg igjen, ja, stadig raskere for hver nye dør på veien mot de lysende mål. Og se, blomstene som nesten så døde ut reiser seg igjen når solens stråler treffer og varmer så godt.

Så fortvil ikke, kjære, du vil også reise deg på nytt, enda vakrere enn før, med en ny glød i kinnene. Akkurat som de skjønneste vårblomster som ler i solens lys og varme!

 

Blåveis i sol 2

 

Blåveis i sol 1

 

For å virkelig kunne se all denne skjønnheten er man nødt til å stoppe opp, bøye seg ned og se inn i blomstenes smilende ansikt. Slik du må ta deg tid til å se godt inn i deg selv for å oppdage din egen indre skjønnhet.

Ja, vårblomstene smiler og ler, så glade er de over å kunne åpne seg mot morgensolen og bringe bud om nytt håp og nytt liv! Er du helt stille i deg selv mens du skuer inn i vårblomstenes åpne kronblader, ja, så kan du kanskje høre den glade latter!

 

Blåveis i sol 5

Vårens dører

 

Nå skal knoppene snart åpne seg, slik at løvet kan komme ut, og blomstene åpne seg mot verden.

 

 

Knoppene er som uåpnede dører som venter på å bli valgt, av deg. Utvalget er stort og det er dører for alle. Hvilken velger du?

For våren kommer med nye muligheter, kjære deg.

 

 

Her om dagen så jeg en nydelig film om en autistisk kvinne som fant sin egen vei gjennom frykten, det vanskelige og de fastlåste mønstrene. Da hun for første gang måtte ta sitt eget valg om hva hun ville gjøre med livet sitt ble hun redd og veldig usikker. Men en venn sa til henne at det å velge ikke var annet enn en dør hun skulle gå gjennom, og hun så billedlig for seg denne døren som hun gikk fram til og åpnet.

Så enkelt og så ukomplisert som det. En helt vanlig dør, helt ufarlig. Et bilde, uten forstyrrende tanker som åpner for tvil.

Siden dukket det opp mange dører som kunne åpnes om hun ville, og med den fysiske døra for sitt indre blikk klarte hun å utfordre seg selv ved å gå inn i nye, ukjente situasjoner.

Kanskje er det slik jeg skal tenke heretter når nye muligheter og utfordringer åpenbarer seg. Se for meg en helt konkret dør, der og da, eller kanskje heller en blomsterknopp som åpner seg?

 

Påskelilje som snart åpner seg 1

 

Og så gå gjennom og ut i vårens vakre lys!

 

Påskelilje som snart åpner seg 2

På reise

 

Når man er på reise er det ikke lett å få med seg alt det man passerer i forbifarten. Det blir uklart, man glemmer raskt, og registrerer kanskje ikke helt hva det var man passerte eller hva det egentlig var som skjedde baki der et sted…

 

Regndråper på bilruta

 

Noen steder registrerer man litt mer, og får litt oversikt.

 

Regntungt landskap

Rødt hus i regnvær

 

Men bildet er oftest kun av overfladisk karakter, et slags førsteinntrykk, for det er ikke tid til å se nærmere etter.  Hovedfokus er på den smale vei, veien som skal ta en raskest mulig fram mot målet. Ja, sikre at man forblir på veien og kommer trygt fram.

 

På bilreise i regn

 

Når målet med reisen er nådd gir det anledning til å sakke farten og se seg rundt, legge merke til alt rundt seg. Se detaljene også, og glede seg over dem.

 

Lilla storkenebb

Linnea

Grønne lupinblader med regndråper

Bregne

Gress

Myrgress

Regnvåt myrull

 

Ved målet kan man  finne ro…

 

Feriehus i blomstereng

Fredelig utsikt

Hesjer

Hesjer med Tustna i bakgrunn

 

… stillhet…

 

Hvit blåse på blå fjord med tunge skyer

Treåre i sjøen

Speiling

 

… men også nytt liv som vokser fram!

 

Små blå fugleegg til buskskvett

Fugleunder i rede på bakken. Buskskvett.

 

Og kanskje benytter man muligheten til å rydde opp, rense ut, fornye. Gi rom for noe nytt, la lyset bryte gjennom, slik at en ny reise mot et nytt mål kan settes igang.

 

Sollys bryter gjennom skylaget over Tustna

Jeg kjøpte meg en hage…

 

Det er ingen hage her hvor jeg bor, men heldigvis finnes det krukker å plante i. Så jeg tok turen til et lokalt hagesenter og kjøpte meg en hage… Ferdigvokst, med blomster… Og vips, så ble det plutselig sommer…

 

 

Tenk om det samme gikk an med den indre hagen, den som finnes dypt inne i meg. Men den kan nok ikke kjøpes ferdig med blomster og alt. Nei, der må det sås frø for hånd, og det må vannes og stelles og beskyttes… Og det må varme og mye lys til…

 

 

I går kveld trakk jeg et englekort. Spørsmålet mitt var hvordan jeg kunne komme inn i min livsoppgave raskere, for jeg tenkte det kanskje er noe spesielt jeg kan fokusere på, noe jeg kan jobbe ekstra med, slik at prosessen går raskere. Og hvilket kort tror du jeg trakk? Jo, det var «tålmodighet». Selvfølgelig! Det var det nydeligste kort, med bilde av en dame med vinger som vanner og steller i hagen…

Jeg er sikker på at det er mange som meg som lengter og lengter så utålmodige etter å komme dit hen, er det ikke? Hvor man kanskje også er streng mot seg selv, fordi man ikke er fornøyd med sin innsats.

Men det vi da glemmer er å være oppmerksomme på skjønnheten i selve prosessen, reisen dit. Den er like vakker som når et plantefrø spirer og vokser litt etter litt.

Jeg elsker å så frø om våren, og se hvordan de sakte vokser til. Hver dag ser jeg til dem, og legger merke til hver minste lille forandring fra dag til dag. Jeg stuller og steller med dem, og passer på at de får det beste jeg kan gi dem av det de trenger for å vokse seg sterke og store.

Ja, for ingen er vel store og sterke i starten, og når de er små og sarte er det fint med litt ekstra beskyttelse og omsorg. Når de vokser videre gleder jeg meg over hvert nye lille blad som bryter fram, hver nye stengel og gren, og så etter en tid, blomsterknoppene som sakte åpner seg fullt ut. Ja, så vokser de til og med enda mer, og det folder seg ut enda flere blomster, som så danner nye frø som spres utover…

 

 

Tenk om jeg kan se på min egen vekst på denne måten, med like stor oppmerksomhet, kjærlighet og glede! Og tenk om jeg så alle mennesker slik… Ingen skulle da leve i krukker, men i en eneste stor hage med alle slags planter, der alle er likeverdige. Der skal ingen lukes vekk fordi de er mindre anselige, fortrenger eller stjeler næring fra andre. Når alle finner sin egen plass kan vi alle leve i fellesskap som i en vakker og mangfoldig hage, min vidunderlige drømmehage…

Fram til da pleier jeg mine skjønne spirer og skudd…

 

Spirer i terakotta

Spirer og føtter gir nye muligheter om du tør…

 

Et lite frø kan begynne å spire på de mest uventede steder…For hvem skulle tro at noe nytt kunne vokse midt på en tørr sandstrand….

Slik kan livet være. Gaver som man først kanskje ikke legger merke til kan komme når man venter det minst, gaver man trodde det ikke var mulig å få…

 

Spire på stranden

 

Denne lille spiren er sterkere enn du tror, den har allerede sterke røtter for sin størrelse, klorer seg fast. Den vil vokse seg stor om man lar den stå.

 

Liten spire og rødlakkerte tær i sanden

 

Og vi da, vi har ingen røtter, vi har føtter! Ja, føttene er våre røtter. Geniale, for vi kan bevege oss rundt og velge selv… Og når vi først er utstyrt slik, er det også sånn at våre spirer ikke vokser om vi bare står i ro…

 

IMG_7044-3

 

… eller bare ligger og døser i sanden….

 

Døsende føtter i sanden

 

Vi vokser best om vi utfordrer velbehaget… og våger oss inn på nye veier… selv om det kan gi ubehag underveis, som et iskaldt, men likevel så forfriskende bad i mai…

Tør du…?

 

Iskaldt bad i mai

Jomfru Marias hvite lilje bringer bud om skapelse av renhet på jorden

Foto: Per Arvid Åsen. Bildet nederst i innlegget lenker til originalbildet og informasjon om liljen.

Kjære dere,

de av dere som har vært her før ser at jeg har endret bakgrunnsbildet mitt (det ligger ikke som bakgrunnsbilde lenger nå, men du kan se det helt nederst i innlegget her). Nå når det er vår fikk jeg plutselig en så sterk trang til å ha en hvit lilje her. Dette nydelige bildet har jeg ikke tatt selv, men lånt av fotografen Per Arvid Åsen som blant annet er botaniker med spesiell interesse for gamle klosterplanter. Som dere ser har jeg lagt på en annen bakgrunn, turkis, fordi jeg syntes det passet så fint mot de klare hvite blomstene med de skjønne gule pollenbærerne. Jeg håper fotografen synes det er greit…

Jeg søkte på hvit lilje på Google, og dette bildet lyste mot meg, inniblandt mange andre liljebilder. Jeg visste ikke da hva den het og heller ikke at den var en gammel klosterplante, kanskje den eldste i Norge…

Liljen heter Madonnalilje, eller jomfru Marias hvite lilje. Jeg ante ikke at det fantes en lilje med slikt et vakkert navn! Som om Maria kommer til meg og dere gjennom dette bildet… for å minne oss om noe…?

Det er som om de tre liljene, den turkise fargen og Maria bringer budskap om noe nytt, jeg vet bare ikke helt hva… Det er vår, nytt liv og nye muligheter. Og en ny renhet. Det var engelen Gabriel som kom til Maria med den hvite lilje som symbol på hennes rene hjerte… Gabriel, som er vannets engel for blant annet renhet … Gabriels hvite lys kan vaske deg ren…

Bildet under tok jeg i en av kirkene på Oljeberget i Jerusalem. Vakkert… Og Jesusbarnet holder den hvite liljen… som et symbol på renhet.

 

Plakat av Maria, Josef og Jesusbarnet som holder en hvit lilje

 

Kanskje er det noen av dere som har noen tanker eller føler noe om symbolikken i dette? Ja, for dette gjelder ikke spesielt meg, det gjelder oss alle, alle dere som leser dette. Det er fint om du har lyst til å legge igjen en kommentar.

De gamle plantesortene er ofte de vakreste, synes jeg. Det er flott at noen jobber for å bevare disse, for de har en tendens til å forsvinne med endringer i måter å dyrke jorda på eller ved at landskapet gror igjen…

De gamle sortene liker ikke kunstgjødsel og sprøytemidler, og de liker ikke brutale maskiner som pisker av stråene i stedet for å skjære dem skånsomt av slik man gjorde før. De liker ikke stresset.  Og det gjør vel ikke vi heller… Men de liker å bli stellet med, på hver sin måte, slik vi trenger å stelle med oss selv, og pleie vår egen indre hage.

Kanskje savner plantene nærkontakten med menneskene, den kjærlige nærkontakten. Slik som vi også kan savne nær kontakt oss imellom. Jeg tror ikke at plantene og naturen heller vil være oss foruten, selv om vi har forårsaket så mye forurensning og skade, for vi er jo en del av naturen og alt som er i den.

Nei, naturen vil heller at vi skal se den og ære den for det naturen er. Behandle den med verdighet, omtanke og respekt. Og glede oss over dens skjønnhet.

Naturen ønsker å brukes og tilbyr oss så mange gaver, og vi må lære å ta dem imot med respekt og takknemlighet. Akkurat slik vi skal lære det samme overfor andre mennesker…

Vi er alle ett, husk alltid det. Og husk alltid at vi også er ett med naturen, jorden og universet. Alt er enhet.

La oss lære av naturen, og de gamle vakre plantesortene… Gjennom å se hva naturen egentlig trenger kan vil lære mer om lengslene og behovene i oss selv… og i andre…

Som noen formidlet på facebook for en stund siden: Naturen er ikke et sted man besøker, naturen er hjemmet vårt….

NATURE IS HOME

 

Hvit lilje, Madonnalilje med turkis bakgrunn. Klikk på bildet for å komme til Norsk institutt for skog og landskap og originalbildet. Der kan du blant annet lese mer om Madonnaliljen.