Fredelig kveld ved sjøen

 
Nylig dro jeg ut på fototur med en idé om å ta bilder fra en beitemark i kveldssol, ikke langt hjemmefra. Men jeg dro litt for sent, sola skinte ikke lenger der. Så synd, jeg hadde kjørt forbi stedet mange ettermiddager gjennom sommeren, og beundret hvordan den lave sola sendte magiske stråler inn mellom trærne. Kanskje en annen gang da.

I stedet gikk jeg en tur langs sjøen ved solnedgang. Så utrolig fredfylt og ganske så stille.

 

Siv solnedgang

 
 

På Oslofjorden er det ikke lenger så mange båter på denne tiden av året, tross den gode varmen. Og om kvelden blir det enda roligere. Det er så godt å sitte ute og skue utover vannet når sola går ned, og så sitte litt til, til det nesten er helt mørkt. Dyrene og fuglene blir stille, kanskje nyter de også solnedgangen.

 

Siv vann solnedgang

 
 

Freden og stillheten synker dypere inn i kroppen i slike stunder, og jeg har nesten ikke lyst til å dra hjem. Det er så vakkert. Jeg kjenner gleden langt inn i sjelen.

På vei tilbake til bilen oppdaget jeg et nydelig svanepar innerst i bukta. Kanskje er det her de vil tilbringe natten. Tenk å leve ute i naturen hele tiden, som det mest naturlige av alt. De savner nok ikke noe hus å trekke inn i, en TV  å se på når kvelden kommer. Et hus fylt av ting og kunstig lys. Sukk.

 

svanepar på vann siv kveld

 

 

Livets vandring i fjæra

 

For en glede det er å gå barføtt i fjæra om sommeren! Det er så godt å kjenne steinene under føttene, særlig om de er godt oppvarmet av sola.

 

Barføtt på svart stein i fjæra

 

På en sånn steinstrand er det ikke bare å labbe i vei, for her er det steiner av alle slag, både store og små, stødige og vaklende, sleipe og tørre, glatte og fulle av rur, spisse, runde, flate.

Noen steder er det best å gå raskt videre for å bevare balansen, og for at det ikke skal gjøre for vondt for føttene. Andre steder, der steinene er store og stødige kan jeg gå litt saktere og mer avslappet. Sleipe steiner og de med rur holder jeg meg langt unna, for de er slett ikke pålitelige om de ser aldri så fine ut…

 

Glatt stein med rur i vannkanten

Stor stein med hvit rur i sjøkanten

Mønster i stein

Lyse steiner i fjæra

 

Innimellom dukker en og annen planke opp, så fine og lette å gå på… Men plankegang kan ikke vare evig, litt utfordringer vil jeg jo ha, ellers blir det for kjedelig.

 

Barføtt på grå planke i fjæra

Grå planke og rosa blomst i fjæra

Grå planke og rosa blomster i fjæra

Barføtt på drivved i fjæresteinene

 

Når jeg går her blir det ikke rom for å tenke på alt mulig av andre ting, for her må jeg sannelig følge med, hele tiden. Vandringen har min hele og fulle fokus, og snur meg mens jeg går gjør jeg heller ikke, for da mister jeg fort balansen…

 

Barbeint på steinstrand

Barføtt på store steiner i fjæra

Hvite blomster i fjæra

 

Det er full tilstedeværelse som teller, med all fokus på hvor jeg skal plassere føttene og hvilken vei jeg skal gå for å komme til de beste steinene, ja litt framover må jeg se, og planlegge raskt. Veien bli til mens jeg går…

Og plutselig dukker det opp en stor flat stein der framme, som jeg peiler meg inn på. Så kan føttene hvile en stund på den gode varme steinen, mens jeg nyter utsikten og ikke tenker på noen verdens ting. Ja, da er livet herlig!

 

Hviler på en stor svart stein i fjæra med utsikt på Tustnastabbene

 

Så får føttene seg et bad i det klare og forfriskende kalde vannet…

 

Tang i fjæra

Tang i stille vann

Tang og stille sjø med Tustnastabbene i bakgrunn

 

Ferden går videre, for det er flere steiner, berg, svalt gress og alskens små og store skatter  å oppdage der i fjæra. Ja, hvem vet, kanskje til og med den mykeste og fineste sandstrand venter på meg der et sted…

 

Berg med gul messinglav og blått tau ved sjøen

Sandstrand med spor etter mark

Sand i fjæra med hvite skjell

Stor stein med rur og albueskjell i sjøkanten

 

Vandringen på bare føtter i fjæra er på en måte slik som vandringen gjennom livet kan være, som møtet med andre mennesker og situasjoner… midt i de skjønneste kulisser som vår vakre klode er så rik på… Hva synes du?

 

Grå berg ved Aresvikfjorden og Tustna i bakgrunn

Flate berg og gress ved sjøen med Tustnastabbene og Ertvågøya i bakgrunn

Rødt nøst og guloransje båt ved sjøen og Tustnastabbene i bakgrunn

Nøst og gress ved sjøen

Gress i sjøkanten

Gresseng ved steinstranda med Tustnastabbene og Ertvågøya i bakgrunn

Rosa blomster i fjæra med Tustnastabbene i bakgrunn

Rosa strandnellik

Gul messinglav i på berg ved Aresvikfjorden i Halsa

Blåklokker

Spirer og føtter gir nye muligheter om du tør…

 

Et lite frø kan begynne å spire på de mest uventede steder…For hvem skulle tro at noe nytt kunne vokse midt på en tørr sandstrand….

Slik kan livet være. Gaver som man først kanskje ikke legger merke til kan komme når man venter det minst, gaver man trodde det ikke var mulig å få…

 

Spire på stranden

 

Denne lille spiren er sterkere enn du tror, den har allerede sterke røtter for sin størrelse, klorer seg fast. Den vil vokse seg stor om man lar den stå.

 

Liten spire og rødlakkerte tær i sanden

 

Og vi da, vi har ingen røtter, vi har føtter! Ja, føttene er våre røtter. Geniale, for vi kan bevege oss rundt og velge selv… Og når vi først er utstyrt slik, er det også sånn at våre spirer ikke vokser om vi bare står i ro…

 

IMG_7044-3

 

… eller bare ligger og døser i sanden….

 

Døsende føtter i sanden

 

Vi vokser best om vi utfordrer velbehaget… og våger oss inn på nye veier… selv om det kan gi ubehag underveis, som et iskaldt, men likevel så forfriskende bad i mai…

Tør du…?

 

Iskaldt bad i mai

Stille morgen

 

Stille, så stille kan en morgen være. Med speilblanke vann og en strålende sol som nylig har stått opp, og varmer så deilig i ansiktet.

En hakkespett høres i det fjerne, og lyden bærer langt over vannet…

Naturen begynner så smått å våkne til liv, til en ny, strålende vakker dag!

 

Speilblank sjø

 

Har du tatt deg tid til å nyte denne stillheten om morgenen? Jeg gjør ofte ikke det, men denne dagen var den så følbar da jeg parkerte bilen for å gå til jobb. Og jeg kunne ikke la være å gå ned til vannet og bli ett med stillheten, for en liten stund.

Den minnet meg om sommeren som er i anmarsj, med løfter om varme morgener og forfriskende bad i sjøen.

Omgivelser som dette trengs ikke for å føle morgenstillheten. Ja, den har jeg også opplevd før, da jeg bodde midt i byen…

En god start på dagen…!

 

Speilblank sjø med fiskebåt ved brygga

 

Svaner, vannets konger og dronninger

 

I dag er kvinnedagen, gratulerer med dagen alle kvinner og menn!

Det er jo slik at alle menn også har en kvinne i seg, en feminin del. Slik som alle kvinner har en mann eller maskulin del i seg. Et kjærlighetspar jeg kjenner oppfordrer på facebook i dag alle til å hedre det feminine, løfte det fram og bryte ned barrierene og separasjonen mellom menn og kvinner. Mellom det feminine og maskuline, og det må starte i det indre. Bare slik kan vi bli hele. Det skal ikke lenger være kvinner mot menn eller menn mot kvinner. Det skal være samarbeid og enhet, både i det indre og ytre. Det skal være fred.

 

SONY DSC

 

Se på svanene, disse vakre lysende skapninger, de er som vannets majesteter, konger og dronninger. Så vakre og verdige. Jeg har hørt at når en svane finner sin makker for første gang, så holder de sammen for resten av livet. Og samtidig er de del av en flokk.

Jeg kan ikke se forskjell på hannene og hunnene, de ser like ut. Slik viser de hvordan forholdet mellom mann og kvinne kan være. De er begge like vakre, og like mye verdt. Deler på plikter og goder. Og de er verdige som konger og dronninger og deler ett hjerte sammen.

 

SONY DSC

 

Der de fløt så rolige foran meg, ble jeg med ett klar over hvilken fred og harmoni de strålte ut. Harmoni med seg selv og hverandre, men også med vannet, bølgene og naturen de lever i. La disse vakre svanene vise veien for harmoni, fred og likeverd mellom mann og kvinne. I hver enkelt av oss. Mellom oss.

 

Svaner

SONY DSC