Magi i veikanten

 

Mildvær har det vært lenge, men for noen dager siden var det litt frost og plutselig var alt pyntet med hvitt, glitrende rim.

 

IMG_6191-1

 

Var det juleenglene som banket på tro? Litt før tiden?

 

IMG_6201-1

 

Visne blader og gress i veikanten strålte i den største skjønnhet, som juveler utenfor asfaltkanten. De sang ut en invitasjon til å gå på en smykkesatt sti.

Gå en ny vei – fylt med magi.

 

IMG_6233-5

 

IMG_6250-13

 

IMG_6237-7

 

Men bare den som så etter kunne se. Den som åpnet for skjønnheten i det som var gammelt og vissent kunne øyne den nye veien som strålte i gyllent lys.

 

IMG_6248-12

 

Veien lokket med himmelsk skjønnhet i det små og stille, og med frydfull sang til hjertet…

 

IMG_6246-11

Skjønnheten i de uanselige

 

Nå blomstrer det overalt ute, i gult, blått, hvitt, rosa. Det har ikke blitt så mye blomsterfotografering ennå, men jeg håper på gode muligheter med de vakre fruktblomstene på kirsebærtrærne og andre frukttrær.

Det er så mange andre vakre formasjoner der ute nå, når alle vekster skyter sine nye blader ut av knoppene som har ventet og ventet. Se bare her, dette er ikke blomster, om du skulle tro det… Nei, dette er nye blader som er i ferd med å vokse fram.

 

IMG_1885-3

 

IMG_1889-7

 

Man må ikke være en moden blomst for å uttrykke den dypeste, sarteste skjønnhet. Og tenkt bare, uten blader vil ikke plantene klare å lage alle sine vakre blomster.

 

IMG_1900-12

 

IMG_1898-10

 

IMG_1902-13

 

Kanskje er du som bladene nå? Ja, kjære, du er vakker selv om du ikke ennå har sprunget ut i din vakre indre blomst og gjort den synlig for verden. Nå lager du kanskje blader, slik som alle plantene i naturen. Slik som de som ellers ikke gjør så mye ut av seg. En helt vanlig plante, kan man tenke. Men har du sett så vakre de er nå når de bryter frem etter vinterens stillstand. De viser sin skjønnhet for de som tar seg tid til å se…

 

IMG_1908-16

 

IMG_1916-22

Vårblomstene reiser seg, igjen….

 

De mange skjønne vårblomster kommer fram, i sine farger og former, så små, men akk så vakre når man ser nærmere etter. De har åpnet seg, så glade, mot morgenlyset og venter tålmodige på sola som snart kommer over åskammen.

Og så – så kom det et nytt snev av vinter, akkurat da de endelig åpnet seg. Noen ble slått til bakken, for en stund.

 

Hvitveis i frost og rim

 

Men fortvil ikke kjære, det er sjelden livet går på skinner mot de mange mål. Som du vet er heller ikke det meningen, om du skal kunne vokse deg riktig så vakker og stråle visdommens skjønnhet ut på verden.

Det oppstår alltid fare for å bli såret når man er modig og åpner de nye dører, som vårens blomster forteller om, ja, for man har jo aldri åpnet akkurat den døra før. Og den sarte og vakre sårbarheten kommer fram.

 

Blåveis med rim

 

Vit, kjære, at du vil reise deg igjen, ja, stadig raskere for hver nye dør på veien mot de lysende mål. Og se, blomstene som nesten så døde ut reiser seg igjen når solens stråler treffer og varmer så godt.

Så fortvil ikke, kjære, du vil også reise deg på nytt, enda vakrere enn før, med en ny glød i kinnene. Akkurat som de skjønneste vårblomster som ler i solens lys og varme!

 

Blåveis i sol 2

 

Blåveis i sol 1

 

For å virkelig kunne se all denne skjønnheten er man nødt til å stoppe opp, bøye seg ned og se inn i blomstenes smilende ansikt. Slik du må ta deg tid til å se godt inn i deg selv for å oppdage din egen indre skjønnhet.

Ja, vårblomstene smiler og ler, så glade er de over å kunne åpne seg mot morgensolen og bringe bud om nytt håp og nytt liv! Er du helt stille i deg selv mens du skuer inn i vårblomstenes åpne kronblader, ja, så kan du kanskje høre den glade latter!

 

Blåveis i sol 5

Så du skjønnheten?

 

Dette året har vi vært innhyllet i tunge skyer, tåke og skiftende vær mellom snø, regn og sludd. Et vær mange ikke har lyst til å gå ut i, og det er forståelig nok. Jeg har også holdt meg mye innendørs. Men, så har jeg presset meg til å gå ut likevel, trosset vått vær og vind og velbehaget der hjemme i sofaen, med kameraet godt innpakket i en beskyttende plastpose. Ja, for noe vakkert må det da være der ute, tross værforhold, tenkte jeg, alltid på jakt etter noe vakkert å forevige med kameralinsen.

Og den som leter, og åpner blikket, finner. Alltid. Alltid er det noe vakkert, har du sett det?

La du merke til det vakre spillet av dråpene på trærne, av sludd og frosset regnvann fra dagen før, som festet seg på grenene?

 

IMG_0830-2

 

IMG_0838-2

 

Og på håpefulle rakler, klare for å blomstre og spre sin pollen.

 

IMG_0867-2

 

IMG_0864-2

 

IMG_0851-2

 

IMG_0853-2

 

Så du de vakre formene som snøen fremhevet, fordi vinden blåste den våte snøen vannrett over landskapet, slik at den festet seg på loddrette stammer og grener?

 

IMG_0886-2

 

Så du all skjønnheten, åpnet du øynene og så?

Ja, for naturens skjønnhet er der, hele året rundt. Den viser seg fra ulike sider gjennom årstidene. Og alltid føler jeg meg gladere og lettere når jeg først kommer meg ut i naturen.

Det er bare stegene før dørstokken som er tunge. Når jeg først er ute går det lett, og luften og naturen ønsker meg velkommen.

 

IMG_0889-2

Vintertåke

 

Tåka har ligget over Østlandet så lenge, og nå er den plutselig borte, endelig. Det har vært en skytung og våt vinter i år, uten antydning til sol i lang tid. Ikke slik vi har vært vant til på denne kanten av landet. Og andre steder har det lenge vært strålende sol og tørt vær, som er like uvanlig. Det er spesielle tider vi er i nå, det er som om store endringer er på gang, på mange plan.

Og tåka, ja, hva er den godt for? Den har ligget der som et tykt teppe over landskapet, og gjort at vi ikke har sett klart.

 

IMG_0993-3

 

Den har tatt fra oss oversikten og langsynet. Klarheten. Den har fortettet lufta, luftelementet, som er våre tanker. Tung og uklar i hodet og tankene har jeg sannelig følt meg, kanskje du også?

 

IMG_1009-3

Tåka er vakker på sin måte

Vakker, fordi den kan få oss til å kjenne på tunghet og uklarhet i den mentale delen av oss, og hva det fører med seg. Kanskje kaos og tunge følelser. Eller sløvhet og en tung kropp. Ja, alt vi har i oss trenger å kjennes på for å kunne slippe det vi ikke trenger lenger. Det er vakkert fordi det er en reise innover i oss selv, en reise mot oss selv og den skjønnhet som vi alle bærer, innerst inne.

Tåka tvinger oss til å rette blikket nedover for å kunne finne veien, som om den ber oss om å se ned i våre egne dype lag, og huske jordfestet.

 

IMG_0992-3

 

Så, etter lang, lang tid med tett vær blir vi mettet, så mettet av alt dette uklare og tunge. Til slutt må vinden komme for å blåse tåka vekk, og sola for å tørke den opp slik at den fordunster. Det er som yin og yang, der man erfarer den ene til det ytterste, helt til metningspunktet, slik at den andre motsatsen er nødt til å overta til slutt. Det skjer kanskje ikke før vi har blitt, skikkelig mettet av tungheten.

Og se, endelig har tåka lettet! Først kom vinden, deretter kunne litt blå himmel skimtes og noen stråler med sol kom igjennom. Vakkert, så vakkert er det når sola skinner inn i tåkehavet og det blir tynnere og brytes opp for til slutt å forsvinne. Det er livets hjul. Og nå er det tid for klare dager!

 

IMG_1039-2

 

IMG_1049-3

 

IMG_1040-3

Så kom våren

Når tåka letter er det plutselig som om mine øyne åpnes igjen, og jeg legger med ett merke til at våren også har kommet hit. Og jeg som trodde at vinteren skulle vare noen uker til. Jeg våget nesten ikke å håpe på vår, ja, jeg hadde nesten glemt våren midt i all denne tåka.

Nå blomstrer de første trærne, og de første hestehovene har kommet så smått som gule klatter i veikanten. Tenk at jeg ikke oppdaget at våren har kommet, men det er greit, det er i orden, for jeg har vært innhyllet i tett tåke og gjort viktig arbeide med å kjenne på mine tunge lag.

Tåka har stilt oss overfor tester

For noen har de vært store, for andre av mindre størrelse. Det er som om tåka og skyene tester om vi klarer å fortsatt se skjønnheten til tross for de tette slørene. Eller blir vi ett med tåka og forsvinner inn i egne slør? Testene er oftest harde, men vakre, fordi de bringer oss videre om vi består, om helt eller delvis. Dette er en bit av tåkas magi, tåkens skjønnhet…

 

IMG_1059-7

 

Og nå, nå er våren her, og lyset. Med atter nytt håp, og atter nytt liv og glede. Så spørs det hvor langt inn i tåka vi gikk… Kanskje tar det litt tid før mange av oss klarer å ta vårens gleder inn i seg selv. Men det er også greit, kjære deg, gi deg selv aksept hvor enn du befinner deg, det vil lette dine slør, kjære deg, alltid.

 

IMG_1019-4

Himmelsk lys

 

Nå når naturen har fått så lite farger, og det nærmer seg den mørkeste tiden i denne delen av verden, er det en gave med disse sarte og flammende soloppganger og solnedganger. Det er som om noen ønsker å minne oss om skjønnheten på denne jord, at livet fortsatt er vakkert, at det fortsatt er lys og liv. Denne høsten og begynnende vinteren har kveldshimmelen ofte vært oransje, noen ganger som et mykt lys over horisonten.

 

IMG_9322-2

 

Andre ganger som et oransje flammehav. Som en flamme av fred som lyser over landskapet og folket.

 

IMG_9879-2

 

Og for ikke å glemme nordlyset, det helt magiske nordlyset man er velsignet med lengre nord, og aller mest der hvor solen har tatt en vinterpause. Jeg har sett nordlys kun to ganger i mitt liv, og har ingen egne bilder. Så jeg får låne fra youtube denne gangen. Denne videoen av nordlyset liker jeg spesielt godt på grunn av musikken, som gjør den mer kraftfull:

 

Nei, glem ikke lyset og de vakre fargene, selv om ting synes mørke. Se på himmelens strålende fargeprakt når du får sjansen, og ta den imot som en vakker gave til deg, kjære.

 

IMG_9880-2

 

IMG_9868-2

Brun vinter, en syntese av motsetninger…

 

Mange steder i landet er det hvit vinter nå, men ikke alle steder. Her er vinteren brun. Grå og trist vil nok mange si.

Da alle høstfargene var borte føltes det vemodig og trist, nå var det liksom ingenting spesielt å glede seg over ute. Men så ble jeg oppmerksom på alt det brune i naturen, så lune, varme brunfarger over alt.

 

IMG_9533-1

 

IMG_9539-2

 

Når jeg tenker på fargelæren og fargesirkelen, er brun egentlig en spesiell farge, fordi den er en sammenblanding av komplementærfarger, det vil si en blanding av to farger som ligger like overfor hverandre eller på motsatt side i fargesirkelen. Blander man for eksempel rød og grønn vil man få brun. Det samme med lilla og gul, blå og oransje. De fremhever hverandre om de brukes ved siden av hverandre. Men når de blandes blir det altså brunt.

Brunfargen kan derfor ses som en syntese av motsetninger på det fysiske plan. Harmoni. Fred. Og smører man sammen alle fargene, blir det også ganske så brunt. En syntese av alle farger…

Brun er jordas farge

En farge for fruktbarhet, næring og livgivende kraft. Og jeg som har unngått brunt i klær en stund, fordi jeg ville ha renere farger, og ikke noe så urent som brunt! Men da har jeg nok undervurdert brunfargens gode energi og kraft. Nå har jeg lyst til å kle meg i brune toner, både duse og sterke, og føle meg mer i ett med moder jord.

 

IMG_9584-2

IMG_9590-2

 

Neste gang du ser ut på en naken vinter, så se etter de fine bruntonene. Alt må ikke ha klare, rene eller lyse farger for å være vakkert. Se etter skjønnheten i visnende natur, i brune blader på bakken, i brun bark på trær og busker. Brunt gress.

 

IMG_9606-2

 

Betrakt de brune, pløyde jorder eller brune blomsterbed. Brunfargen legger naturen og landskapet i ro, og det stråler ut fred og harmoni.

 

IMG_9561-8

 

 

 

 

Høstens frigjørende dans

 

Høsten byr på så mange utrolig vakre forvandlinger. Sommerens prangende blomstring er lett å legge merke til, og vi fryder oss gjerne over skjønne blomsterfarger og -former. Høstens mange skjønnheter er lettere å overse. Disse geitramsene ser egentlig ikke så spesielle ut når man går forbi, men se så skjønne de er når man går litt tettere på!

 

IMG_8944-1

 

De er ferdig med både blomstring og frøsetting, og har sendt sine små håpefulle ut i verden, dansende med vinden. Hvite og ulne som snøfnugg var de i den tidlige høstluften. Nå står moderplantene der som modne foreldre tilbake.

 

IMG_8965-1

 

Den sterke og stødige stilken i midten og de bølgende restene av frøstander får meg til å tenke på dans, en herlig frigjørende, glad og sprudlende dans! Nå har de gjort det de skulle, og danser så glade og frie! Og noen av barna har blitt igjen, som små stjerner av fyrverkeri i dansen.

 

IMG_8915-1

 

Og du som går forbi kan være med om du ser dem og lar deg rive med… Kan du kjenne den sprudlende dansen bølge gjennom kroppen din, bølge så herlig og fri rundt en fast og stødig stamme…

 

IMG_8962-3

Den allmektige naturen…

 

Naturen skaper skjønnhet overalt. Som dråper i regndammer på hard betong…

 

Barbeint i regnet

 

Barbeint i regndam

 

…eller regndråper på paraplyen….

 

Paraply med regndråper

 

Regndråper på paraply 2

 

Regndråper på paraply 3

 

…som små planter som ikke trenger annet enn en bitte liten flekk med sand og litt fuktighet for å spire sine små frø, og springe ut i full blomst…

 

Stemorsblomster i steinfuger

 

Liten margeritt vokser i steinfuge

 

Naturen er overalt, fordi vi lever midt i den. Og prøver vi å fortrenge dyr og vekster, vil de alltid klare å komme tilbake, før eller siden.

La oss slutte å kjempe imot og fortrenge naturen. La oss heller dra fordeler av den slik den er, som å leve i en strøm sammen med den, som om naturen strømmer gjennom oss. Og slik endelig forstå og erfare at vi ER naturen, vakre som sollyset som strømmer gjennom skyene etter regnvær.

 

Sollys trenger gjennom skyene etter torden

Sommerens farger

 

Nå er tiden for å nyte alle fargene sommeren har å by på, med vakre blomsterfarger og grønne nyanser på bakken og i trærne.

Den første bølgen med gul løvetann er over for lengst… Den akk så vanlige løvetannen som man er så vant til å se nesten overalt, er så utrolig skjønn en blomst når man ser nøye etter. Blomsterbladene er så myke og ser ut som stråler, som sommersola. Den regnes som et ugress det er vanskelig å bli kvitt, og man irriterer seg over den, men hva om man tenker på den som en spreder av glede og energi… Ja, for den knall gule fargen stråler ut en sterk livskraft og energi, full av glede! Kanskje dukker den opp overalt i hager, parker og veikanter, ja rett og slett ved de stedene vi ferdes som mest, for å minne oss om å gå inn i vår egen kraft og glede oss over livet! Som varmende, sterke soler!

 

Smørblomstereng

Smørblomster

Smørblomst

 

Nå har smørblomstene overtatt den gule misjon for en stund, sammen med mange andre blomster i flere farger. De vakreste og rikeste blomsterengene fant jeg like i veikanten der biler og store trailere dundrer forbi…

 

Blomster i veikanten

Prestekrager

Storkenebb i halvskygge

Storkenebb med bille

 

Det er blomster i gule, hvite, rosa, blå og lilla toner. Og grønne blader. Når jeg tar bilder av all denne skjønnheten legger jeg meg ned sammen med blomstene… hva er vel bedre enn det midt på sommeren!

 

Rosa jonsokblomst

Rosa jonsokblomst 2

 

Og da ser jeg alle små og store vekster med de skjønneste blomster, og insekter av alle slag. Det yrer av liv der nede i blomsterenga. Så får man kanskje noen myggstikk eller knottstikk i samme slengen… som naturens akupunktur kanskje… eller små påminnelser som noe som er lurt å ta tak i med seg selv…

 

Lupin 4

Lupin 2

Lupin med bie

Lupin 1

 

Det er fint å ta seg tid til å nyte alle fargene, mønstrene og formene som blomstene har. Hvilke farger liker du best? Kanskje er det de du trenger nå.

 

Veronicablomster

Forglemmeiei

Hundekjeks

Hundekjeks mot mørk bakgrunn

Gule blomster

 

Selv liker jeg spesielt ulike rødoransje fargetoner for tiden, men slike blomster har jeg foreløpig ikke funnet i naturen denne sommeren…

Blomstene på bildene her har nok til dels fått litt annerledes fargetoner gjennom kameraets linser, men betrakt gjerne disse også, og kjenn etter hva de gjør med deg. La fargene du liker fylle deg helt, en av gangen. Og sug dem inn når du er ute. Betrakt blomstene, og kjenn lukten. For de er som små eller store gaver til oss alle, og viser hva vi kan oppnå i oss selv. Ja, for vi kan også blomstre i alle farger, som den rikeste blomstereng!

 

Blomstereng