Nysnø og en lengsel etter vår…

Det har kommet nysnø igjen. Den gamle harde snøen, og all skitten som synes så godt på det hvite, dekkes over igjen, med et mykt, hvitt, skinnende lag. En kjær venn sa nylig at den hvite snøen står for renselse, og at skitten på snøen symboliserer det urene som må renses ut. Det som skal renses ut må først bli synlig eller bevisstgjøres, slik at man vet hva som er klart for å renses.

Gjennom vinteren kommer lag på lag med snø, som hver gang dekker over den gamle skitten. Det er som lag på lag med renselse. Ja, for renselse er aldri gjort i en håndvending, om det er i tanker, følelser eller kropp. Når «første runde» er over kommer ny snø, som en helbredende fred og hvile som legger seg rundt deg som en myk kappe etter stormen. Med ny snø er det tid for å legge fra seg det vonde, og nyte det vakre rene, det nye, for en stund.

 

SONY DSC

 

Så blir snøen skitten igjen, for første renselse satte i gang en dypere prosess. Dyp renselse skjer alltid i flere lag, for når en blokkering er fjernet, kommer om litt de dypereliggende årsaker til syne, og man får mulighet til enda dypere renselse. Og slik fortsetter det, lag på lag, helt til det ikke lenger kommer ny snø. Helt til den siste snøen smelter, og det blir vår!

Og etter runder med renselse, lag på lag, kommer all skitten fram igjen, som for å gi anledning til en siste «finale» der det gamle kastes på dør, for godt. Snøen smelter, og det er vårløsning, som en endelig forløsning! Når nye vintre kommer, med skitten snø, er det fordi det også er andre ting å rense ut… Og etter mange slike vintre med hardt arbeid, vil snøen forbli ren og hvit, eller kanskje det ikke lenger kommer snø… og vi mennesker vil slutte å forurense den vakre jorden vi lever på. Renhet i det indre vil skape renhet i det ytre. Mellom mennesker og i hvordan menneskene behandler naturen og jorden.

Lyset har blitt mykere nå, og solen mer gyllen. Våren kommer snart…!

 

SONY DSC

Dansen mellom lys og skygge

 

Jeg var en tur på ski i skogen i dag. Været var strålende, med sol fra skyfri himmel. Men inne i skogen var det skygge. Det syntes jeg først var litt leit, for jeg ville jo gjerne ha litt sol på meg. Men så begynte jeg å legge merke til det fine spillet mellom lys og skygge der inne mellom trærne. En annen type skjønnhet som ikke er å finne ute i åpent terreng som bader i sol, hvor det knapt finnes skygger på en slik dag.

Skogen og skyggene er som de skjulte ting i oss, eller våre mørke og kanskje ukjente sider. Steder i oss hvor vi ikke ser så godt, som i den dypeste skog. Steder man kan være litt redd for å bevege seg inn i, for det er mørkt og uoversiktlig. Men som sola som skinner inn mellom trærne, kan vi trenge inn i de dypeste lag i oss selv, og la lyset skinne også her. Avsløre oss selv og våre illusjoner slik at vi kan leve i sannhet.

Har du sett hvor vakkert spillet mellom lys og skygge er. Uten skyggene ville ikke lysets stråler fortone seg som like vakre. Det er en skjønnhet som kanskje ønsker å la oss forstå at både lys og skygger skal verdsettes og elskes. At vi ikke skal fordømme skyggene i oss selv og andre, for uten dem hadde vi kanskje ikke blitt klar over skjønnheten vi bærer i oss. Det er en vakker dans mellom lys og skygger også i oss, akkurat som mellom yin og yang. Som skaperens innpust og utpust, som sammen er harmoni og helhet.

Når lyset skinner inn i skyggene og skaper denne vakre dans, kan vi velge vår vei, og ikke lenger styres av det som før lå i det skjulte.

 

SONY DSC

Lysets alkymi…

 

De første stråler av lys treffer mørket i den dypeste skog, i det dypeste ubevisste. Når lyset treffer og trenger inn, lyses det ukjente og glemte opp i en gullskimrende glød!

Bare en liten del i starten, forsiktig og kjærlig. Det er alkymi, hvor det mørke og gamle transformeres til vakkert gyllent lys, glede og varme. Det som før var gjemt fylles med ren kjærlighet, bare lyset slippes til…

Furuskogen viser vei

 

Jeg elsker furutrær. Se hvordan de står der så stødige og flotte, og strekker sine kraftige gyldenoransje  grener ut mot sola og verden. Viser seg fram – se, her er jeg! Og det innerste er nakent, uten nåler.

 

SONY DSC

 

De står der og stråler så vakkert, sammen. Det ene ikke bedre enn det andre, men like fullt så vakkert – hvert eneste furutre. Og se, hvor ulike de er. Grenene bukter og vrir seg og danner alle slags former.

Har du lagt merke til at furutrær er svært vennlige? De innbyr til beundring og berøring,  og kanskje en klatretur til topps! Bedre klatretrær har jeg aldri sett…

Kanskje vi skulle lære litt av furua, i alle sine former. Ja, for vi mennesker kan være litt som furutrær – strekke oss ut og vise oss fram slik vi er innerst inne, nakne, uten forsvar av vårt innerste. Vi kan være trygge og stødige, i samklang med omgivelsene og andre mennesker.  Vi kan lære å forstå at verden ikke er farlig og at vi kan vise andre hvem vi er, uten å være redde. For alle er vi like mye verdt, og vi er alle vakre innerst inne.  En skjønnhet vi kan hente fram og stråle ut. En skjønnhet som er uavhengig av alle de ytre former, alle de ytre skavanker.

Furuskogen viser meg visjonen om en menneskehet der hver og en lar sin indre, dypeste skjønnhet stråle ut. Ut på alle andre, ut på verden.

 

SONY DSC

Fredfylt natur

Skogen og naturen gir slik fred i sjelen. Jeg går nesten aldri tur i naturen, selv om det ligger en vakker skog like ved. Jeg tror det er viktig å sette av tid til det, selv om man synes man ikke har tid. Det trenger jo ikke være lange turen, for det dreier seg bare om å være ute og få kontakt med naturen, puste frisk luft. Og et stort naturlandskap trenger det heller ikke være. En park kan duge, om du bor midt i en by. Men det er fint å ta turen ut i fri natur også en gang imellom.

 

SONY DSC

 

Når jeg først er ute prøver jeg å slippe alle tanker, og fokusere på det jeg ser rundt meg. Se landskapet, se detaljene. Og det er spesielt vakkert nå når tåka og kulda har laget hvitt, tykt rim på trærne. Ja, selv det vi ofte ikke liker, tåke og iskald fuktig luft, kan skape de vakreste ting!

 

SONY DSC

SONY DSC

SONY DSC

Kom deg opp av sofaen, gjør noe du liker!!!

Like før jul var jeg så heldig å ha noen dager fri fra jobben. Mens jeg satt i sofaen med tanker om å få mer klarhet i tanker og følelser jeg slet med, kom det en klar beskjed. Det startet med at jeg skrev ned ting som hadde plaget meg den siste tiden. Jeg hadde vært så sur og negativ en periode, og jeg var så lei av så mye, så nå ville jeg skrive ned alt for å få litt mer klarhet i alt dette. Jeg skrev ned noe jeg var så irritert på, og så dette:

 

«En del av meg har bare lyst til å gi opp. Alt.  Jeg blir jo ikke bedre uansett.» Så kom dette, som et svar:

-«Jasså! Hvordan vil du vite det?! Sånt sludder! Slutt å sutre nå, og kom deg opp av sofaen, og beveg deg!!» JA VEL!!

– «GJØR NOE, HVA SOM HELST SOM GJØR DEG GLAD!! – TA BILDER, DET HAR DU JO LYST TIL!» …. JA VEL!

– «GÅ PÅ SKI, DET HAR DU JO LYST TIL!!» ….OK…

– «SLUTT Å HA SÅ MYE FOKUS PÅ DET DU IKKE FÅR TIL!! HVA SÅ?!! SÅ GJØR NOE ANNET!!»

 

Oi! Der fikk jeg klar beskjed, ja. Hvor det kom fra vet jeg ikke, men det fikk meg ihvertfall opp av sofaen som jeg hadde tenkt å bli en stund i… for å meditere…

Kameraet ble med ut på tur, her er noen av bildene fra turen…, en tåkete dag. Og humøret ble litt bedre… og det kom inspirasjon til å lage en blogg om skjønnhet…

 

SONY DSC

SONY DSC