De bortgjemte elver

høstfarger i elv

Mindre elver kan bli litt bortgjemte de, utilgjengelige. Jeg må kjempe meg ned en bratt veiskråning for å komme helt fram. Selv om jeg er like ved veien, er det som om boligfeltet og gatene er langt, langt borte. Jeg minnes barndommen da jeg hoppet fra stein til stein langs et annet elveleie i et annet vidunderlig naturlandskap.

 

 

Det er så gøy å gå tur langs elva. Det er ingen stier å følge, og turen blir som en utfordrende oppdagelsesreise med nye magiske skatter rundt hver sving. Jeg kommer ikke så langt, denne gangen. Det er tid for å gå hjem og spise frokost.

 

 

 

Inn i høsten

høst skog

 
Høsten er så utrolig vakker, så vakker at ord kommer til kort. Naturen lokker meg ut, kaller meg inn i skogene. Og jeg kjenner lengselen dypt der inne.

Jeg bråvåknet tidlig og så ut på trærne utenfor soveromsvinduet. De var badet i et mykt sollys, så sarte var solstrålene. Jeg måtte ut! Bare en liten tur før frokost.

Jeg kommer ikke inn i de dypeste skoger på en kort morgentur, men det er så  fine trær langs veien i nabolaget også. Naturen er ofte nærmere enn hva man forestiller seg når man bor i mer tettbygde strøk.

 

 
 

Så står jeg her, på utsiden, og ser på skogen. Det er ingen stor skog, men et belte av trær og busker  rundt en liten elv som flyter gjennom boligfeltet. Hvor mange ganger har jeg ikke gått forbi slike steder og bare sett på dette stykke natur utenifra. Hva om jeg går inn?

 

 

 

Gjør du det noen gang? Går inn i skogsholtet du ellers haster forbi? Tråkker på skogbunn uten oppgåtte stier. Lener deg mot et tre og løfter blikket opp? Legger du merke til alle fargene? Formene. Hvordan lyset strømmer inn mellom grenene. Ser du mønstrene i bladverket? Kjenner du lukten av skog?

 

 

 

 

 

Skogbunn

 

Hvem bor der langt nede på skogbunnen, tro? Hvem vandrer under søte små bregneblader og regnvåt gjøkesyre?

 

Skogssti etter regn Sætre juli 2016-25-10

 

Skogssti etter regn Sætre juli 2016-24-9

 

Skogssti etter regn Sætre juli 2016-26-11

Hvem pusler rund bittesmå sopp av ulikt slag? Hvem søker ly under små hatter når digre regndråper hamrer ned fra sorte tordenskyer på himmelen?

 

Skogssti etter regn Sætre juli 2016-30-14

 

Skogssti etter regn Sætre juli 2016-29-13

 

De store grantrærne beskytter godt, så det verste slagregnet slipper de. Men likevel, fallet fra grenene er høyt.

 

Skogssti etter regn Sætre juli 2016-37-15

 

Kanskje søker de ly under en rot eller i en liten hule ved foten av et gammelt tre.

 

Skogssti etter regn Sætre juli 2016-54-21

 

Hvem bor her på denne vidunderlige skogbunnen, hvem er de?

 

Skogssti etter regn Sætre juli 2016-19-6

 

Er det de som steller og stuller med de søte små vekster kanskje, så de holder seg friske og sterke, tross alle som tråkker og sykler rundt i skogen. Skjønne vesener må det være, som bor i slik en vidunderlig liten miniatyrskog ved foten av de store grantrærne.

 

Skogssti etter regn Sætre juli 2016-47-17

 

Skogssti etter regn Sætre juli 2016-56-23

 

Skogssti etter regn Sætre juli 2016-20-7

 

Skogssti etter regn Sætre juli 2016-63-24

 

<a href=»https://www.bloglovin.com/blog/7179617/?claim=ac6ppa7yecf»>Follow my blog with Bloglovin</a>

Friskt vårregn

 

Nå kom plutselig sommeren, men for bare litt siden var det fortsatt vår og regn. Mange synes det er deprimerende med tungt skydekke, tåke og regn. Jeg er glad i regn og tåke jeg. Særlig på en mild vårdag. På sånne dager er det så forfriskende ute.

For litt siden tok jeg min første skogstur siden påske! Mange fine soldager har det vært i mai, men først på en regndag fikk jeg virkelig lyst og inspirasjon til å gå ut og kjenne på naturen. Jeg liker meg nesten bedre ute på fototur når det regner. Bildene kan bli mer spennende da. Man kan se andre ting enn når sola skinner fra en knall blå himmel. Lyset er mykere og mer sart. Og naturen koser seg.

 

Vårskog i regn-82-3

 

Naturen er glad i regnet, det er jeg sikker på. Kanskje er det derfor det er så godt å gå ut i skogen på sånne dager fordi man kan kjenne at naturen fryder seg. Både planter og dyr vil jeg tro. Det var jo tørt så lenge.

 

 

Hva er vel deprimerende med litt regn. Så vakker og mystisk ser naturen ut med lave skyer på en vindstille regndag. Hvilken glede for øynene er det vel ikke med dråper på bladene og de nye granskuddene som lyser opp langs stien. Luften så fuktig og ren, så etterlengtet etter en lang tørkeperiode.

 

Vårskog i regn-120-13

 

Vårskog i regn-119-12

 

Det er en type regn som nesten ikke høres. Det faller mykt og stille til bakken. Triller kjærtegnende over bladene og blomstene, og synker langsomt ned i jorda. Det er den typen regn som gir god fukt gjennom jordlagene, som ikke renner av og lager flombekker og dammer overalt.

Det er den typen regn som jorda trenger når det har blitt skikkelig tørt. Det er det regnet som gir best fuktighet når det får holde på lenge nok. Naturen elsker det, og derfor gjør også jeg det.

Ingenting er deprimerende med sånt forfriskende regn. Så lett. Stille. Nærende.

 

Vårskog i regn-153-2-3

Hva om du går ut og lar deg fukte av naturens myke vennlige regn

i stedet for å sitte inne. Hvem vet, kanskje er det myke regnet ikke bare for trærne, naturen. Kanskje er det like mye for oss mennesker, for å fukte vårt eget indre tørke og stivhet i både kropp og følelser. Hvorfor ikke?

Våre fysiske legemer er like fullt skapt av jord som naturen. Så gå ut og ta imot det regnet som forsiktig men likevel kraftfullt trenger gjennom, fukter og myker opp. Helt inn til de gamle uttørkede lag, sånn at du kan næres og vokse slik det er meningen at du skal.

Du kan strekke deg, bre deg ut. Reise deg, slik som disse verdige bregnene. Så stolte og staselige, og samtidig myke og bevegelige.

 

Vårskog i regn-137-1-3

Så du skjønnheten?

 

Dette året har vi vært innhyllet i tunge skyer, tåke og skiftende vær mellom snø, regn og sludd. Et vær mange ikke har lyst til å gå ut i, og det er forståelig nok. Jeg har også holdt meg mye innendørs. Men, så har jeg presset meg til å gå ut likevel, trosset vått vær og vind og velbehaget der hjemme i sofaen, med kameraet godt innpakket i en beskyttende plastpose. Ja, for noe vakkert må det da være der ute, tross værforhold, tenkte jeg, alltid på jakt etter noe vakkert å forevige med kameralinsen.

Og den som leter, og åpner blikket, finner. Alltid. Alltid er det noe vakkert, har du sett det?

La du merke til det vakre spillet av dråpene på trærne, av sludd og frosset regnvann fra dagen før, som festet seg på grenene?

 

IMG_0830-2

 

IMG_0838-2

 

Og på håpefulle rakler, klare for å blomstre og spre sin pollen.

 

IMG_0867-2

 

IMG_0864-2

 

IMG_0851-2

 

IMG_0853-2

 

Så du de vakre formene som snøen fremhevet, fordi vinden blåste den våte snøen vannrett over landskapet, slik at den festet seg på loddrette stammer og grener?

 

IMG_0886-2

 

Så du all skjønnheten, åpnet du øynene og så?

Ja, for naturens skjønnhet er der, hele året rundt. Den viser seg fra ulike sider gjennom årstidene. Og alltid føler jeg meg gladere og lettere når jeg først kommer meg ut i naturen.

Det er bare stegene før dørstokken som er tunge. Når jeg først er ute går det lett, og luften og naturen ønsker meg velkommen.

 

IMG_0889-2

Nysnø

 

Vinteren var visst ikke helt klar til å slippe taket fullt og helt ennå, og sannelig snødde det ikke forrige kvelden, igjen. Denne vinteren har snøen kommet og gått i denne delen av landet, kommet og gått. Snøen er borte igjen her, men slik er det vel ikke over hele landet.

Vakkert er det når snøen daler stille ned, så luftig og lett, dansende, som om snøfnuggene ber oss huske å danse! Til tross for mørke og vinter, og lengsel etter vår og sommer.

Så godt er det å stå helt stille og kjenne den mye snøen mot ansiktet, kjølig mot huden før den smelter og renner vekk.

 

IMG_0684-4

 

IMG_0614-2

Snøen er en bærer av informasjon

Den er ikke bare noe stoff som legger seg oppå alt som er. Alle vet vi at snø består av milliarder av snøkrystaller, men har du tenkt på at snøen faktisk er levende og har en egen bevissthet? Snø er frosset vanndamp og vann er jo en levende bærer av informasjon.

I stedet for å renne videre ned i bakken, slik som regnet gjør, blir snøen liggende en stund. Kanskje for å mate oss med sin utstråling og informasjon over lengre tid enn det regnet kan.

 

IMG_0465-3

 

Den lette nysnøen minner om et mykt og deilig sjal, så luftig, men likevel så varmende og godt. Den ligger som en englekappe over naturen og landskapet. Som om englene ønsker å omhylle naturen i sin kjærlighet for en stund, og la naturen hvile.

Englenes vibrasjoner ligger i snøen

 

Ja, tenk om det er slik at de klare, hvite snøkrystallene er bærere av englenes vibrasjoner. Fordi det er de som har hvisket kjærlige ord til de små vanndråpene, slik at de i det hele tatt kunne danne disse skjønne snøkrystaller.

Tenk hvilken gave det er for naturen og  trærne å bli omhyllet av denne vakre hvite kappen som bringer med seg de nærende energier fra englene. Og en gave til oss, selv om vi jo ikke går rundt med snøen på kroppen.

Hvor lyst og vakkert blir ikke landskapet og alle ting med et lag av nysnø over seg.  Og trærne bøyer sine grener i ydmykhet for denne vakre gave.

 

IMG_0735-2

 

IMG_0715-3

 

Alt blir så stille. Som for å vise at vi også må huske stillheten. Være stille og mottakelige.

 

IMG_0974-2

 

Snøen demper alle lyder av våre handlinger, alt blir lyst og hvitt, alle nyansene jevnes ut.  Den skjuler, men  fremhever også formene i naturen.

 

IMG_0955-2

 

IMG_0909-2

 

Og den minner oss om renheten. Renhet i kropp, hjerte og sinn, uten all forurensning som vi fyller oss med til daglig. Det være seg i tanker, følelser eller rent fysisk.

Snøen fra oven er som en velsignelse, slik at vi kan huske å bremse ned. Huske å alt være som det er, være stille i oss selv og kun tenke og tale de rene ord. La oss danse som de glade snøfnugg!

 

IMG_0413-2

 

Vintertåke

 

Tåka har ligget over Østlandet så lenge, og nå er den plutselig borte, endelig. Det har vært en skytung og våt vinter i år, uten antydning til sol i lang tid. Ikke slik vi har vært vant til på denne kanten av landet. Og andre steder har det lenge vært strålende sol og tørt vær, som er like uvanlig. Det er spesielle tider vi er i nå, det er som om store endringer er på gang, på mange plan.

Og tåka, ja, hva er den godt for? Den har ligget der som et tykt teppe over landskapet, og gjort at vi ikke har sett klart.

 

IMG_0993-3

 

Den har tatt fra oss oversikten og langsynet. Klarheten. Den har fortettet lufta, luftelementet, som er våre tanker. Tung og uklar i hodet og tankene har jeg sannelig følt meg, kanskje du også?

 

IMG_1009-3

Tåka er vakker på sin måte

Vakker, fordi den kan få oss til å kjenne på tunghet og uklarhet i den mentale delen av oss, og hva det fører med seg. Kanskje kaos og tunge følelser. Eller sløvhet og en tung kropp. Ja, alt vi har i oss trenger å kjennes på for å kunne slippe det vi ikke trenger lenger. Det er vakkert fordi det er en reise innover i oss selv, en reise mot oss selv og den skjønnhet som vi alle bærer, innerst inne.

Tåka tvinger oss til å rette blikket nedover for å kunne finne veien, som om den ber oss om å se ned i våre egne dype lag, og huske jordfestet.

 

IMG_0992-3

 

Så, etter lang, lang tid med tett vær blir vi mettet, så mettet av alt dette uklare og tunge. Til slutt må vinden komme for å blåse tåka vekk, og sola for å tørke den opp slik at den fordunster. Det er som yin og yang, der man erfarer den ene til det ytterste, helt til metningspunktet, slik at den andre motsatsen er nødt til å overta til slutt. Det skjer kanskje ikke før vi har blitt, skikkelig mettet av tungheten.

Og se, endelig har tåka lettet! Først kom vinden, deretter kunne litt blå himmel skimtes og noen stråler med sol kom igjennom. Vakkert, så vakkert er det når sola skinner inn i tåkehavet og det blir tynnere og brytes opp for til slutt å forsvinne. Det er livets hjul. Og nå er det tid for klare dager!

 

IMG_1039-2

 

IMG_1049-3

 

IMG_1040-3

Så kom våren

Når tåka letter er det plutselig som om mine øyne åpnes igjen, og jeg legger med ett merke til at våren også har kommet hit. Og jeg som trodde at vinteren skulle vare noen uker til. Jeg våget nesten ikke å håpe på vår, ja, jeg hadde nesten glemt våren midt i all denne tåka.

Nå blomstrer de første trærne, og de første hestehovene har kommet så smått som gule klatter i veikanten. Tenk at jeg ikke oppdaget at våren har kommet, men det er greit, det er i orden, for jeg har vært innhyllet i tett tåke og gjort viktig arbeide med å kjenne på mine tunge lag.

Tåka har stilt oss overfor tester

For noen har de vært store, for andre av mindre størrelse. Det er som om tåka og skyene tester om vi klarer å fortsatt se skjønnheten til tross for de tette slørene. Eller blir vi ett med tåka og forsvinner inn i egne slør? Testene er oftest harde, men vakre, fordi de bringer oss videre om vi består, om helt eller delvis. Dette er en bit av tåkas magi, tåkens skjønnhet…

 

IMG_1059-7

 

Og nå, nå er våren her, og lyset. Med atter nytt håp, og atter nytt liv og glede. Så spørs det hvor langt inn i tåka vi gikk… Kanskje tar det litt tid før mange av oss klarer å ta vårens gleder inn i seg selv. Men det er også greit, kjære deg, gi deg selv aksept hvor enn du befinner deg, det vil lette dine slør, kjære deg, alltid.

 

IMG_1019-4

Himmelsk lys

 

Nå når naturen har fått så lite farger, og det nærmer seg den mørkeste tiden i denne delen av verden, er det en gave med disse sarte og flammende soloppganger og solnedganger. Det er som om noen ønsker å minne oss om skjønnheten på denne jord, at livet fortsatt er vakkert, at det fortsatt er lys og liv. Denne høsten og begynnende vinteren har kveldshimmelen ofte vært oransje, noen ganger som et mykt lys over horisonten.

 

IMG_9322-2

 

Andre ganger som et oransje flammehav. Som en flamme av fred som lyser over landskapet og folket.

 

IMG_9879-2

 

Og for ikke å glemme nordlyset, det helt magiske nordlyset man er velsignet med lengre nord, og aller mest der hvor solen har tatt en vinterpause. Jeg har sett nordlys kun to ganger i mitt liv, og har ingen egne bilder. Så jeg får låne fra youtube denne gangen. Denne videoen av nordlyset liker jeg spesielt godt på grunn av musikken, som gjør den mer kraftfull:

 

Nei, glem ikke lyset og de vakre fargene, selv om ting synes mørke. Se på himmelens strålende fargeprakt når du får sjansen, og ta den imot som en vakker gave til deg, kjære.

 

IMG_9880-2

 

IMG_9868-2

På gjensyn, vakre høstfarger

 

Det er ikke lenge siden naturen var full av sterke og vakre høstfarger. Og nå er det slutt. Heldigvis fikk jeg tatt noe få bilder av høstprakten, som nå kun er minner om en flammende høst.

Jeg kjenner at jeg ikke har lyst til å slippe de vakre fargene ennå. Det er vemodig når alle de sterke fargene forsvinner.  Ja, for det er ikke alltid lett å slippe de ting man liker og er glad i, slippe det man elsker, og de man elsker, eller tror man elsker. Og hvorfor skal man det, kan man spørre, det virker jo litt underlig… Men, jo, det er for å bli fri i seg selv og å sette de andre fri. Fri fra behov og begjær, fri fra all avhengighet, slik at man lettere kan se sin egen vei og følge den. Sitt eget hjertes vei.

 

 

Det er en indre frihet, og betyr ikke at man må fjerne seg fra det og de man elsker. Nei, det er båndene imellom man frir seg fra. Det du elsker er der fortsatt, men du er ikke lenger bundet fast, du er fri! Og på samme måte som trærne kaster sine vakre blader om høsten, kan også du slippe dine bånd til det og de du elsker, og slik bli fri, som høstbladet som danser i vinden og treet som tar vare på sine krefter gjennom vinteren.

 

Rødoransje blader i morgensol

Tre med gule blader i morgensol

Bli inspirert av vårens friskhet!

 

Skjønnheten i vårens grønnfarger tar helt pusten fra meg nå om dagen, og får mitt hjerte til å boble over av letthet og glede. Løvet spretter overalt, med et vidt spekter av grønnfarger. De mange tonene av grønt er så oversanselig vakre, så sterke, friske og samtidig så sarte…

 

Unge lønneblader og gammel furu

 

Bladene er helt nye av året, så skjøre og nesten gjennomskinnelige. Ennå små, ikke fullt utvokst, og lysende grønne i solens lys…

 

Vårskudd på trærne

Vårskudd på unge trær

 

 

Og overalt blomstrer det så vakkert, hvitt i hvitt, både på bakken og i trærne. Og luften fylles med de deiligste friske dufter…

 

Hvitblomstrende hegg

Hvite heggblomster

 

Sammen med solens nye vårlys skaper det hvite og det unge grønne en herlig følelse av slik ny friskhet og renhet, og samtidig harmoni og fred.

Jeg får lyst til å skape den samme følelsen i mitt eget hjem, i min egen kropp og i mine tanker…

Vårens sarte og unge skjønnhet gir inspirasjon til opprydding og renselse på mange plan. Jeg får lyst til å rydde i alle skap, kvitte meg med det jeg ikke har brukt på lenge, vaske og skure overalt hvor renholdet ikke har vært så nøye gjennom hele vinteren. Få alt gammelt støv ut av huset. Og jeg ønsker å spise renere mat, drikke mye rent og friskt vann, og la det rense hele min kropp og fylle alle cellene med nytt liv. Jeg føler for en indre renselse, av gamle vaner, tanker og følelser jeg ikke har bruk for lenger.

Så kan vårens friskhet og renhet ta bolig i mitt hjem og i meg, og skape harmoni og åpning for nye eventyr og magi gjennom sommeren som står for døren…

 

IMG_7115-1

 

La deg inspirere av vårens farger og dufter. Sug all denne grønne og hvite friskheten og sartheten inn når du er ute en tur eller åpner vinduet en stund. Betrakt de ulike grønnfargene og tenk deg at du puster dem inn, og at de skyller gjennom hele deg, sammen med alle vårblomstene.

Prøv en liten stund å kjenn at kroppen din, alle cellene dine, føles like friske og rene som de hvite blomster og nysprungne grønne blader.

 

Unge lønneblader med blomst

Unge grønne blader på lønnetre